ROLF ENGER, født i Moss i 1960, debuterte i 1989 med novellesamlingen ”Ikke en urmaker i verden” (Cappelen), og har siden skrevet en roman, to novellesamlinger og et essay om biljard – ”Mekhane (Tiden,1995).  Han sier selv at han er en ivrig leser av lyrikk, og har vært med på å utgi gjendiktninger av franske poeter. For øvrig har han arbeidet som journalist, undervist ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland, og en del år har han sittet i Forfatterforeningens Litterære Råd. Vi har her en forfatter som er barsk og  realistisk i sin uttryksmåte, og i en overveiende del av det han har skrevet  beskriver han barndom og oppvekst, og barns opplevelser og reaksjoner på de voksnes ofte ukloke og ansvarsløse behandling av dem. Hans språk er enkelt og stilrent, ingen overflødige ord, og jeg anbefaler ham både for ungdom og voksne. Igjen en forfatter vi bibliotekarer kan foreslå for våre usikre skoleungdommer som skal skrive litterære særoppgaver eller arbeider med litteraturprosjekter. ”HVIS NOEN SKULLE VÆRE SÅ VEMMELIGE” (Cappelen, 1997) er noveller om de voksne taperne, de som har drømmer og ønsker om en bedre fremtid, og hvor forfatteren lar det være åpent hvordan det går. Han beskriver de skjøre grensene mellom når det lykkes og når det ikke lykkes, at det er så lite som skal til for at pendelen kan gå i den ene eller den andre retningen. Novellen  ”Tibor Boleas parfyme” illustrerer dette temaet, hvor familien bor i en campingvogn som er støttet opp med stokker og barduner og  vil rase sammen dersom noen skulle være så vemmelige og fjerne denne støtten. Det er også fortellinger om ubrukte evner, fordi nettverket rundt menneskene ikke var godt nok. Ettertenksomt og klokt av Rolf Enger. "SOLFORMØRKELSE" (Cappelen, 1994) er Engers eneste roman. Her møter vi igjen noen av gutta fra "Bronsegutter". De er i tolvårsalderen og er oppfinnsomme og opprørske overfor de voksne. Boken åpner med med solformørkelsen i 1972, og den illevarslende spådommen den varsler.Guttene vokser opp i et arbeidermiljø, hvor vi skjønner at noen vil bli sosiale tapere.Likevel, med varme og humor blir de svært realistiske fortellingene også en glede å ta fatt på, og de må være et funn for våre unge lesere. "BRONSEGUTTER ( Cappelen, 1991) består av 7 lange fortellinger.Her opplever vi gutters farlige oppfinnsomhet, det finnes ikke grenser for hva de kan finne på.Det finnes ikke nåde gutta imellom og vi skjelver for hvordan det går med den tynne spjæleteAlfred Brosik når han havner i sementblanderen!Vi får deres møter med de voksnes verden, den kan være både vond og humoristisk, sett gjennom den unge guttens øyne. Når fortelleren vår blir sendt på landet for å bli et bedre menneske, kan vi jo undres på hvilken varig virkning det har når han følger onkelen på ruten han har som landpostbud. Her får han en håndfast innføring av livets realiteter, og vi får en god latter.I novellene fra de voksnes verden viser Enger at han kan beskrive både ømme følelser og det usagte som preger mange forhold., og det er fortellinger som hviler i leseren etter at de er lest. "IKKE EN URMAKER I VERDEN" (Cappelen, 1989). Rolf Enger har sagt at han føler en dragning mot det triste og vanskelige i livet, og det er uten tvil vonde og til dels absurde situasjoner personene hans opplever. Over halvparten av novellene handler om unge gutter, og voksne som ikke strekker til og som lager sår det kanskje aldri blir bot for.Han forteller om alminnelige og gjenkjennende situasjoner, mange vil her kunne bli minnet om egne barndom, små ting for de voksne, men som får helt andre dimensjoner for den unge, og som derfor aldri forsvinner. Enger har en troverdig psykologisk innsikt, og forteller også om hvordan barn bygger opp et indre forsvar mot det som skjer med dem. Enger kan også lage spenning,- leseren blir andpusten og urolig sammen med hovedpersonen i novellen"Den havarerte!