linje.gif (2240 bytes) Litteraturformidling av norsk voksen prosa, presentert av Aud Nordgarden Grimstad

Frode Grytten -også noe for yngre lesere!
Nå er det på tide at også oppmerksomheten rettes mot hans tidligere bøker. Bortsett fra debuten med diktsamlingen Start (1983) har han siden kun skrevet noveller, og vi har fått en rekke fengende fortellinger som fortjener et stort publikum, bare vi gjør våre lånere oppmerksom på dem. Vi kan vel si at Grytten tilhører de svarte realistene, men ispedd en varme og humor og treffsikkerhet som holder leseren fanget, og at han trolig er påvirket av den barske amerikanske samtidslitteraturen. Han viser også at han har et nært forhold til film og rockemusikk, og bringer dette inn i novellene som et bidrag til miljø-og tidsbeskrivelse.Handlingen i mange av novellene er om oppvekst i 60-og 70-årene. Han er en forfatter som vil treffe den unge generasjon, og en skulle tro at elever i videregående skole som trenger trening i nynorsk vil bli inspirert av Gryttens fortellerstil. Jeg skulle også tro at han ville være egnet som valg til en prosjektoppgave. Han skriver for det meste på nynorsk, men har noen noveller på bokmål i sin første novellesamling.

Frode Grytten har fått mye fortjent oppmerksomhet for sin siste bok:
Bikubesong (Samlaget,1999).
er blitt belønnet både med gode omtaler og priser, og er vel den boken som har skapt oppmerksomhet om denne forfatteren. Han kaller selv boken en roman, fordi fortellingen er rammet inn i ”Murboligen” i Odda, inn i hver av de 24 leilighetene. Men egentlig  består boken av 24 noveller, og tar for seg alle sider ved livet, død, sorg, sjalusi, erotikk. Grytten viser her hvor stor forteller han er, han spiller på et rikt og stort register, fra de ømme og vare følelsene til de barskere sider av livet. Også i denne boken viser forfatteren sitt nære forhold til film og rock, og spinner inn filmtitler og rocketekster når dette passer inn i handlingen.
I 1997 inviterte Frode Grytten 10 forfattere til i bidra med en novelle i en antologi, og dette resulterte i boka ”Heim att til 1990-åra” (Samlaget, 1997). Det er en spennende samling av nye norske noveller, med bidrag fra en rekke kjente forfattere.
Frode Grytten innleder denne antologien med noen tanker om novellen. ”Kort pust” har han kalt dende korte teksten som er meget klargjørende om novellens funksjon.
”Meir enn regn”(Samlaget, 1995)viser en mer melankolsk og ettertenksom betrakter.
I denne samlingen møter vi mannen som kommer  for sent til farens begravelse, og hvor det er for sent til forsoning og tilgivelse.
Forelskelse og uoppnåelig kjærlighet er også temaer som Grytten mestrer uten at noe blir søtladent, og han går heller ikke av veien for dramatiske og uavvendlige avslutninger.
I ”80? aust for Birdland”(Samlaget, 1993) viser Grytten klarere enn før sitt forhold til rock, både 
når det gjelder musikk og tekster, og tittelen viser jo tilknytning til det klassiske jazzmiljøet. I de tidligere novellesamlingene har vi for en stor del befunnet oss i Gryttens hjemtrakter, Odda og Bergens-distriktet, her kan handlingen også foregå i New York.
I ”Langdistansesvømmar (Samlaget, 1990), er det også den unge mannen som er hovedperson, ofte i forhold til faren og hans forhåpninger til sønnen, og opprøret mot den eldre generasjonen. Her er også noveller fra de harde tredveåra, hvor økonomien var trang.En herlig fortelling her er ”Sølvsuperen”, hvor faren kjøper en dyr radio til tross for at økonomien ikke tillater det.
Denne samlingen er bundet sammen med korttekster som handler om den unge mannens forhold til fødselen av hans første barn , og hvordan nedkomsten danner en overgang til det voksne og ansvarsfulle liv.
Det som gjennomstrømmer fortellingene er igjen det barske språket, som likevel ikke skjuler sårbare sinn.
I ”Dans som en sommerfugl, stikk som en bie (Aschehoug, 1986) møter vi for det meste unge gutter i  overgangen mellom barn og voksen, i barske og deres ofte sterke møter med virkeligheten.  Samlingens tittel viser til bokseren Mohammad Alis motto, og i flere av fortellingene er boksing tema. Med en stor varhet viser Grytten guttesinnet som utad vil være barskt, men som innerst inne er ømt og sårbart.

Mer stoff om Frode Grytten finner du i Norges litteraturhistorie, bd. 8, se for øvrig på de anbefalte pekere.