OM MEG SELV
Jeg er født i Oslo i 1946 og vokste opp på Haugerud, som den yngste av to brødre.
Min mor, Inger, var forfatter, min far, Anders skrev barnebøker og min bror Helge debuterte med en samling skisser da han var femten år gammel. Med mye skriving rundt meg, var jeg fast bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle bli forfatter når jeg ble stor. Et treigere yrke kunne jeg vanskelig tenke meg, dessuten måtte det jo være millioner av folk som skrev bøker. Sannsynligvis over hundretusen bare i Norge. I min barndom drømte jeg om å bli Olympisk mester i tikamp og skuespiller. Etter et skuffende friidrettsstevne skjønte jeg at gullmedaljen aldri kom til å bli min. Men skuespiller ble jeg.
Etter å ha sluttet på skolen uten å ta artium, arbeidet jeg noen måneder på Julian og Birgit Strøms dukketeater, før jeg begynte på en ettårig skuespillerlinje på Dartington College of Arts i Devon. Deretter begynte jeg på Statens Teaterskole i Oslo, der jeg gikk fire år og fikk jobb på Nationalteatret i Oslo som skuespiller og dramatiker.

Selv om  jeg ikke hadde noe ønske om å bli forfatter, hadde jeg skrevet dikt siden jeg var fjorten år. To år seinere fikk jeg antatt et i Dagbladet. Da jeg fikk sjekken på kr. 150 som var mye penger den gangen, i hvert fall for meg, ble jeg meget forbauset. Jeg fortsatte å skrive dikt, og debuterte i 1969, mens jeg fremdeles gikk på teaterskolen, med en diktsamling: ”Slik tenker jeg på dere.” På denne tida skrev jeg etter en idé av Kirsten Sørli et stykke for fjernsynsteatret: Rivalen, og en teatermusikal: ”Alice i Underverdenen.”

I 1971 var jeg med å starte Hålogaland Teater i Tromsø og etter et par år, sluttet jeg nesten helt å spille og arbeidet på heltid som dramatiker og dramaturg på teatret. Min skuespillerkarriere ble aldri helt slik jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde sett for meg i roller som Romeo, Hamlet og Peer Gynt. Det var det dessverre ingen andre som hadde, og rollene jeg spilte var ofte komiske og ikke plagsomt kloke småskurker.

I mange år skrev jeg dramatikk, men i 1988 skrev jeg en biografi om min mor. Den het ”Alt er så nær meg”, og brakte ikke bare min mor, men også min egen barndom tilbake til meg. Mens jeg arbeidet med biografien begynte jeg også på min første roman om barn. ”Landet der tiden var borte” kom ut i 1989, og siden har jeg skrevet en hel del bøker om barn og unge, og dessuten en trilogi, som slett ikke handler om unge mennesker, men om pensjonisten og seniorhumoristen Magnus Wormdal.

Til slutt har jeg lyst til å si at selv om mange av bøkene mine handler om tolv, trettenåringer, er de ikke skrevet med tanke på unge lesere. De er faktisk ikke skrevet med tanke på noen lesere i det hele tatt. De er skrevet med tanke på de personene jeg har skrevet om, og i gleden av å skrive om dem.

Hagerups forfatterskap treffer så og si alle aldersgrupper, men i det følgende tar vi først for oss hans bøker for voksne, deretter bøker som når det kommer til stykket treffer lesere i alle aldre....[Les mer...]