 ALT
ER SÅ NÆR MEG, Om Inger Hagerup. Aschehoug.
1988.
Samtidig som dette er en biografi
om en av vårt lands meste kjente og elskede lyrikere, har Klaus Hagerup
skapt et morsportrett preget av kjærlighet uten at det er blitt et
glansbilde.
Han sier i forordet til boken at alt
en skriver om et annet menneske blir en løgn, men at dette er hans
sannhet om en som sto ham svært nær. Boken er sterk og ærlig,
noe som kjennetegner både Inger Hagerup og denne bokens forfatter.
Inger Hagerup ville og måtte leve intenst, dette har sønnen
formidlet slik at vi i ennå større grad forstår hva
hun ville uttrykke gjennom sin diktning. Og nettopp fordi Klaus Hagerup
er så ærlig, får vi også lære ham å
kjenne, og kan nikke gjenkjennende til det han har skrevet om i sine
bøker. Vi kan i hvert fall tro at idéer og karakterer er
noe som har levet i ham helt fra barndom og oppvekst. |
| TRILOGIEN
OM MAGNUS WORMDAL
”Humor i dyp alvor” var en av overskriftene
til anmeldelsen av Klaus Hagerups første bok om Magnus Wormdal.
I ”Seniorhumoristen” møter vi den førtidspensjonerte postfunksjonæren
som er flyttet til Oslo og vil vie seg til humoren. Han har en tro på
at han kan videreføre en suksess han i sin tid gjorde på samfunnshuset
i hjembygda. Det er boken om en mann som har en drøm, en drøm
som aldri blir virkelighet, men som ikke mister motet, og ikke mister
selvtilliten. Som tilskuere lider vi, gråter og ler på hans
vegne. Hagerup bringer frem latter, men vi har gråten i halsen, for
Magnus Wormdal lar de utroligste ting skje uten å oppfatte at han
egentlig ikke lykkes med noe, ihvertfall ikke etter vanlige normer. Han
oppnår å stå på Nationalteatrets scene – men ikke
med ubetinget suksess.
Det blir ikke bedre i ”Maratonherren”:
Magnus har – i hvert fall for en tid – lagt humoren på hylla. Han
er opptatt av de nære ting, han måler opp leiligheten og finner
at leiekontraktens mål ikke stemmer med hans egne, han bestemmer
seg for kjøpe lenestol, men med eller uten palle?
Dramatikken begynner når han
er vitne til et overfall. Da må Magnus rømme til London, og
dette blir fatalt for økonomien hans. Han ser ingen annen løsning
enn å forsvinne fra jordens overflate, og planlegger et orsvinningsnummer
i forbindelse med Oslo Maraton.
Men når det ser som verst ut,
faller tingene likevel på plass. Magnus
pågangsmot fornekter seg ikke, heller ikke i ”Herremannen”, hvor
han og kameraten vil starte
italiensk restaurant og gir seg humoren i vold igjen.
Det er Hagerups lavmelte humor og
situasjonskomikk, ispedd et vemod, som gjør disse bøkene
til noe helt for seg selv, bøker om det tilsynelatende ikke helt
vellykkede mennesket som likevel går fornøyd gjennom tilværelsen.
Flere
bøker.... |
