linje.gif (2240 bytes) Litteraturformidling av norsk voksen prosa, presentert av Aud Nordgarden Grimstad

TOVE NILSEN
er født i Oslo 1952, debuterte i 1974 med romanen ”Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken”,
hvor temaet er abort. Hun har gjennom et variert og omgangsrikt forfatterskap engasjert seg
i aktuelle samfunnsspørsmål og skrevet bøker både for barn, ungdom og voksne.
Jeg tror at dette forfatterskapet må være av stor interesse til prosjektoppgaver og litterære særoppgaver, for Tove Nilsen skriver  et usedvanlig lett og godt språk, i samklang med det miljøet hun skriver om, og skriver fra miljøer som også unge mennesker vil kjenne seg igjen i. I 70-årene skrev hun sosialrealistiske romaner, som i debutromanen, senere om lesbisk kjærlighet og andre spørsmål i kvinnekampen.
Hun har beveget seg videre, noe som nettopp gjør hennes forfatterskap spennende. 
I Øyets sult , 1993, ser hun på Norge med en innvandrers øyne, hvor Vestens mangel på forståelse for andre kulturer blir sett på både med alvor og humor.
For interesserte lesere vil jeg anbefale å lese Alf van der Hagens: Dialoger: åtte forfattersamtaler, (1996), hvor han i samtale med Tove Nilsen presenterer henne for oss.
Tove Nilsen har skrevet komplekse romaner på mange plan, her vil vi starte med debutboken og de  selvbiografiske romanene, med tanke på elever i ungdomsskole og videregående skole. Senere vil vi supplere med andre bøker fra et meget rikt forfatterskap.

ALDRI LA DEM KLE DEG FORSVARSLØST NAKEN (Cappelen 1974) 
Med denne boken markerte debutanten Tove Nilsen seg ved å kaste seg inn i en debatt som ennå ikke er overstått, snart 30 år etter.
Hun forteller i  intervju med Alf van der Hagen (se ovenfor) hvordan hun følte hvordan det måtte være ikke selv å kunne avgjøre spørsmålet om abort.
Her møter vi Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap, en hverdagshistorie som mange kan kjenne seg igjen i, og et innlegg i den debatten som foregikk i Norge før loven om selvbestemt abort ble innført.

 

SKYSKRAPERENGLER (Cappelen 1982), SKYSKRAPERSOMMER ( Oktober 1996)
G FOR GEORG (Oktober 1997)
Selv om det gikk mange år mellom utgivelsen av Skyskraperengler og Skyskrapersommer,
må disse bøkene sees som en helhet.
Bøkene er delvis selvbiografiske, og Tove Nilsen forteller om en oppvekst på Bøler, helt fra de årene da drabantbyen ble skapt.
I SKYSKRAPERENGLER er Tove ca. 11 år, og forfatteren ønsker å beskrive en jente som ennå ikke har mistet illusjonene og fortsatt har sine drømmer om fremtiden, og hvordan hun takler en ganske barsk hverdag, både blant kamerater og hjemme. Det er en roman om det sammensatte miljøet i en ny drabantby, og vi får her signalene om hvem som blir tapere og vinnere i livets karusell. Boken er realistisk, barsk og morsom, og Tove Nilsen fikk Språklig samlings litteraturpris for hvordan hun har formidlet Oslo-målet på en folkelig og radikal måte.
 
SKYSKRAPERSOMMER utkom først 14 år senere, etter at forfatteren hadde skrevet en rekke annerledes bøker.
Men Tove er fortsatt hovedpersonen, hun er blitt 13 år og det er sommer, skoleferie og  en skulle tro at Tove kjeder seg. Men Tove kjeder seg aldri, fantasien står i full blomst og hun er god til å  fortelle fantasifulle historier til mor. Den dagen Tove forteller at hun har vinket til Krustsjov på Bøler, får hun husarrest, men denne gangen var det sant!
Tove leser mye denne sommeren, er sammen med Goggen, reiser på ferie til besteforeldrene, forteller at hun ikke vil konfirmeres og når sommeren er over står hun på terskelen til en ny fase i livet. Ikke minst setter samværet med Goggen  preg på Toves liv, denne gutten som har store evner men mangler nettverk, og som vi blir urolige for.
En fortelling som er enkelt fortalt, men som beskriver gjenkjennende og realistisk om
ungdom og oppvekst, og ender dramatisk med at Goggen stikker ned faren sin.
G FOR GEORG
handler for det meste om Toves forhold til Goggen, og det er ikke enkelt. Hun er jenta fra et 
velordnet hjem, han er vokst opp under vanskelige forhold med en far som for det meste gikk på fylla. Nå blir Georg sendt til Bastø fordi han har angrepet faren sin med kniv.
Han er et eksempel på et barn med ressurser, men som ingen har grepet inn overfor og hjulpet.
Tove er det eneste menneske han stoler på, men hva kan en ung pike stille opp med i en slik situasjon? Han rømmer, blir jaktet på, og boken slutter med et stort spørsmål om hvordan det går ham videre. Hans siste melding til Tove er ”Ikke vær redd. Dem skal ikke få tak i meg”.