linje.gif (2240 bytes) Litteraturformidling av norsk voksen prosa, presentert av Aud Nordgarden Grimstad
Per PettersonPER PETTERSON, f. 1952 i Oslo er en av dem som gjennom hele sitt forfatterskap henter erfaring fra det miljø han er vokst opp i, og som har en bevisst sosialrealistisk holdning til det han formidler.
Han bruker lokalkoloritten i den språklige fremstillingen, her er Oslo/Veitvedt-dialekten med på å bringe frem den virkeligheten Petterson vil fremstille.
Han viser stor evne til å formidle barn og unges opplevelser i forhold til foreldre og nærmiljø, og må karakteriseres som barsk, men samtidig med en sterk sans for de vare og sårbare områdene i livet.Stilen hans er knapp, uten overflødige forklaringer. Per Pettersom bør kunne finne mange unge lesere, han er lettlest og spennende og han anbefales som emne til prosjektoppgaver for elever i ungdomsskole og videregående skole. Han debuterte med:
Aske i munnen, sand i skoa ASKE I MUNNEN, SAND I SKOA, Oktober 1987.

Dette er en novellesamling med Arvid som  gjennomgangsfigur i alle fortellingene, og det er hans første skoleår som er tidsrammen, og tiden er overgangen mellom 50-og 60 årene.
Arvid bor på Veitvedt, og vi er med på hans opplevelser av familiekonflikter, forhold til kamerater og naboer, redsel for døden og farlige dyr. Dette er fortellinger som gir en troverdig beskrivelse av hvordan barnet opplever verden rundt seg, og Per Petterson markerer seg her med med både barskhet og varme. Gutten vil gjerne være tøff, men det er også godt å kunne gjemme seg i fars armer. Samtidig opplever vi hvordan barnet etter hvert blir sterkere og gjør seg opp selvstendige meninger om både familiemedlemmer og den verden han lever i.
Dette er en bok som både unge og gamle vil kjenne seg igjen i.
Ekkoland EKKOLAND, Oktober 1989.

Som allerede nevnt henter Petterson fortellingene  ut fra sin egen bakgrunn og egne erfaringer, og i denne boken tar han oss med til Danmark, til – tror vi – Fredrikshavn – hvor hans mor kommer fra.  Arvid er fortsatt hovedpersonen, og han drar på ferie sammen med foreldrene og søsteren.
Forholdet til faren og det begynnende opprøret er tema, likeså blir morens oppvekst og bakgrunn forklart gjennom Arvids opplevelser av besteforeldrene. Han aner et vanskelig forhold mellom moren og bestemoren, ikke minst p.g.a. av bestemorens pietistiske tro, noe som forårsaket at moren dro hjemmefra og også at familien finner seg sitt eget krypinn  når de skal feriere i Danmark. 
Arvid er fortsatt med i:
 
Det er greit for meg DET ER GREIT FOR MEG, Oktober 1992,
men her er det Audun som er hovedperson og forteller. Arvid går i samme klassen, men i denne boken er det Auduns langt barskere og vondere oppvekst og familiebakgrunn som blir beskrevet.
Vi er fortsatt på Veitvedt, Audun har gode evner, men  strever med å vise seg sterk og upåvirket av savnet av faren som har sviktet familien.
Faren er alkoholiker, de må rømme fra ham, men hele tiden lever han i Arvids tilværelse, helt til han blir funnet død i skogen. Farens begravelse blir en sterk opplevelse av hykleri for Arvid.
Audun og Arvid har felles interesser i litteraturen, og Hemingway og Jack London betyr mye for dem. Dessverre dropper Arvid ut av skolen, til tross for gode evner. En sterk sosialrealistisk roman.
Til Sibir TIL SIBIR, Oktober 1996,
handler om Arvids mor, og foregår i 30-årene på Jylland og hennes oppvekst og utvikling til hun dro hjemmefra og reiste til Norge .Hennes nære forhold til broren som faller i den spanske borgerkrigen, og disse søsknenes drøm om en bedre og ikke minst varmere og mindre forblåst tilværelse preger denne fortellingen.
De har en hard, forblåst og strevsom oppvekst i et arbeidermiljø, hvor faren var håndverker, og morens strenge religiøsitet preger familielivet. Til tross for konflikter og opprør, viser forfatteren at familiesolidaritet og samhold har stor betydning. Per Petterson ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for denne boken.
I kjølvannet I KJØLVANNET, Oktober 2000.
Som i Pettersons tidligere bøker er det også her forholdet mellom generasjonene som er tema, særlig da forholdet far og sønner. Og det er ikke så merkelig ifølge forfatteren, for han skriver om det han har forutsetninger for å mene noe om, og det han kjenner en sterk impuls til å skrive om, og da er familien et naturlig valg.
I denne boka møter vi Arvid og broren hans som har mistet sine nærmeste i en tragisk ulykke. Selv om forfatteren presiserer at dette er en roman fra ende til annen, er nok innholdet påvirket av at han mistet flere av sin nærmeste familie i Scandinavian Star-ulykken.