Meldingsblad for Østfold fylkesbibliotek  og Norsk bibliotekforening avd. Østfold  Postadresse: Postboks 1407, 1602 Fredrikstad  E-post: ostfold@of.fylkesbibl.no   Østavind ligger på internett:  URL: http://www.of.fylkesbibl.no/ostavind/  ISSN 0807-9013  ISSN 1500-1865 (online)
NR 2 - JUNI  1998	Innlegg sendes Fylkesbiblioteket innen 1.3. - 1.6. - 1.9 - 1.12

                 Innhold 
 
UtroligeDeichman... 
Nytt på Biblioteknett-Østfold 
Barnebokfestival i Moss 
Moss bibliotek har nå lagt ut basen sin på internett! 
CD-ROM ved Moss bibliotek 
Endelig nytt bibliotek i Rygge 
Rygge bibliotek åpner lørdag 19. september 
Aksjon les! 
Nordisk biblioteksuge 
Nytt fra fylkesbiblioteket 
Lokalhistorisk litteratur 
To Østfoldinger i Finnmark - ved en av dem 
Medlemsmøte/seminar i NBF, avd. Østfold 
Nytt om navn

  

NB!   (*)  betyr at ordet/ordene foran er 'klikkbare lenker' i den elektroniske utgaven av ØSTAVIND. Dere som leser papirutgaven bør prøve internettutgaven - adressen står i rammen over. 
 

Utrolige Deichman... 

har en tjeneste igang som er langt mer imponerende enn noe noen Kulturminister har åpnet i det siste. Hvis man har et spørsmål, kan man e-poste det til en adresse i Norges største folkebibliotek - og få grundig svar i løpet av rimelig tid. Det ser til og med ut til at tjenesten er åpen også for andre enn Oslos innbyggere. 

Ta en titt på: Spør Deichman  (*) 

Nå kan man lett se for seg en slik nasjonal tjeneste hvor kremen av referansebibliotekarer sitter klare til å svare på spørsmål fra hele landet. 
Om dette skal være en oppgave løst av Nasjonalbiblioteket selv, eller ved  kjøp tjenesten fra feks Deichman, er mindre interessant bare tjenesten kommer på plass raskt og er av god kvalitet. Kanskje en oppgave for Biblioteknett Norge ? 

Men hva skjer så med de mange folkebibliotekene? Jeg tror ærlig talt at man fra sin PC på kontoret eller hjemme, heller vil sende et spørsmål til en svartjeneste som man vet holder høy kvalitet enn til sitt lille lokale folkebibliotek med kort åpningstid, få referanseverker osv. Hva blir da igjen av biblioteket som stedet der man finner kunnskap og informasjon? Man kan forsette å legge ut kommunestyrepapirene (inntil de også ligger på nettet) og fortsette å låne ut gode romaner, arrangere forfatterkvelder og det årlige dukketeater... 

Kanskje man allerede nå skal innføre spørsmålsveier - som man har for bokbestillinger, låneveiene. For ikke å overbelaste den sentrale svartjenesten, skal man først spørre i det lokale biblioteks svartjeneste, deretter i fylkesbiblioteket og så (endelig!) i den nasjonale svareren. 
Det er ikke særlig elektronisk eller moderne. 
Altså må det koste: 60 kr pr svar hos de sentrale guruene slik at man tvinges til å bruke den lokale tjenesten først - den må være gratis. 

"Bare fordi det er gratis, finner de seg i å få dårlige svar." (fritt etter Tommy). 

Man kan jo spøke med dette, men det er en realitet at informasjonsteknologien 
kan medføre store endringer, og våre brukere vil velge den enkle løsningen når den er best. Bibliotekenes dager som informasjonssentra er kanskje talte, men på den annen side har vel bare et fåtall noen vesentlig betydning for formidling av opplysning idag? 

Kanskje bør vi nå gripe muligheten og sørge for at selv den minste enhet skal kunne besvare mange av spørsmålene fra Hansen i Storveien - og kan man ikke, så skal man vite at det er hjelp å få i et annet bibliotek. Det krever litt organisering, litt endringsvilje, men mest av alt kreves forandring av rutiner som er sementert gjennom år i trygghet - og at alle deltar fra første stund. 
Det krever et fungerende nettverk og vi har erfaring med nett som fungerer: innen fjernlån kan hele bibliotekvesenet involveres for å løse en oppgave. 

For vårt vedkommende i Østfold, vil det kunne bety at alle bibliotekene må åpne for at publikum skal kunne stille spørsmål via e-post; at posten leses kontinuerlig; at det svares innen kort, oppgitt frist. Det kreves også at alle bibliotekene er med i en felles elektronisk postliste dit spørsmål man ikke selv kan svare på, blir overført og at de som har svaret sender det øyeblikkelig. Biblioteket finner svaret! Vi må etterhvert også finne en løsning på hvordan spørsmål og svar kan publiseres og være søkbare siden mange spørsmål vil være gjengangere. 
 Skal vi holde tritt med utviklingen må vi være med på nye tjenestemodeller og det må være innbakt solidaritet i løsningene. Faktisk betyr det at bibliotekarene må engasjere seg i løsninger utenom skrankevakt og katalogisering. Særlig er det viktig å delta i løsninger som skapes i takt med IT-utviklingen, f eks e-postlistene. 

I Østfold har vi ansvaret for 5 e-postlister: "bibl" som er institusjonsadressen til folkebibliotekene (som det er viktig at flere i biblioteket har adgang til); "vgs" for bibliotekene i videregående skole; "data" for systemansvarlige/edb-interesserte; "isfi" for deltakere i kurset 'Informasjonssøking og -formidling via Internett' i regi av HiO-JBI og 
"referanse" hvor nettopp meningen er at bibliotekene skal spørre fellesskapet om hjelp. 

"bibl" - alle 18 kommuner er med, men hva med filialene? 
"vgs" - 14 skoler. 
"isfi" - deltakerne. 
"data" - 3 bibliotek. 
"referanse" - 11 folkebibliotek og 3 videregående skoler.  

Se Postlister - Østfold  (*) 

Skal vi gjøre "Biblioteket Østfold" til et satsningsområde hvor vi i nærmere samarbeid løser oppgaver for befolkningen i fylket uten hensyn til grenser ? 

PS: "God poesi gir meg fortsatt gåsehud!"  (Tommy, han med Tigeren). 

  

Nytt på Biblioteknett Østfold

 Barnebokfestival i Moss

Dette var bare begynnelsen. Vi håper å kunne få til barnebokfestival hvert år. Bakgrunnen for festivalen  er Moss kommunes kulturplan, hvor det er vedtatt at Moss bibliotek skal arrangere en årlig barnebokmesse. 

Siden det var første gang barnebokfestivalen ble arrangert, planleggingstiden kort og vi ikke hadde et "rødt øre" i utgangspunktet, ble omfanget noe begrenset. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra barneskolene og de kommunale barnehagene, bokhandel, Moss avis, Bibliotekets venner og Moss bibliotek, som fikk i oppdrag å planlegge og gjennomføre Barnebokfestivalen, ikke minst å skaffe til veie økonomiske midler. I tillegg til kommunale midler fra kultur og skolesektoren, ble det skaffet til veie en god slump sponsormidler.   

Innholdet i festivalen var som følger: 

Forfatterbesøk ved barneskolene i Moss, hvor også den eldste aldergruppa i de kommunale barnehagene fikk delta. Følgende forfattere deltok: Aase Foss Abrahamsen, Trond Brænne, Gro Dahle, Marit Nicolaisen og Dagfinn Ingebrigtsen. De fleste var rundt på flere skoler og Gro Dahle var i tillegg i biblioteket. 

Det ble arrangert dukketeaterforestillinger med Musidra i biblioteket. Jo Tenfjord holdt fordrag for voksne: "Hva med barn og bøker i en billedtid? Hvordan vise dagens barn vei til bøker?" Hun holdt et glimrende foredrag så og si uten manuskript . (Hun er over 80 år). 

Vår "egen" Mona Ekelund holdt foredrag for ansatte i barneskolen og barnehagene: "Litteraturformidling - bøker til barn fra ca. 5-10 år". Hun holdt også et glimrende foredrag, eller forelesning er mer riktig å  si, over 2 timer. Det var svært nyttig og engasjerende. Dessverre var det få fremmøtte til begge foredragene. 
 
Sett under ett, var vi fornøyd med gjennomføringen av barnebokfestivalen. Barneskolene i Moss var svært fornøyd med å bli tilbudt forfatterbesøk helt gratis og nøye planlagt av arbeidsgruppa.  Vi planlegger barnebokfestival også neste år. Som vi allerede har "luftet" for de omkringliggende bibliotekene ønsker vi å få til en regional barnebokfestival som også omfatter ungdom - ikke bare barn i førskolealder og barneskole. 
Tidspunktet for festivalen blir nok lagt til høsten, istedet  for våren, som i år. Det vi erfarte var at dersom man skal få til et fruktbart samarbeid med skolen, er det viktig at vi er ute med planene lang tid i forveien, slik at det kan innarbeides i skolens planer. 
Den økonomiske biten bør være på plass i  god tid før gjennomføringen. Kanskje  det vil være mulig å kjøre barnebokmessen som et forsøksprosjekt, evt. i forbindelse med "Aksjon leselyst"? 

Mye kan gjøres ut av en slik barnebokfestival for at barn og ungdom kan få mest mulig igjen. Hovedmålet er å øke leselysten hos barn og ungdom. 

Moss bibliotek har nå lagt ut basen sin på internett!

Fjernlånsknappen er på plass, og selv har vi nytte av Samsøk i vårt eget fjernlånsarbeid. 

Publikum har fått tilgang til internett og vi er spent på hvordan det går nå med sommerferien for døren. 

Vi har med denne siste påbyggingen på Bibliofil-løsningen vår fått et nyttig verktøy i driften av biblioteket. Så nå gjenstår det bare å få tid til konvertering av resten av samlingen!  Ennå er det mye igjen av eldre litteratur i magasin og lokalhistorisk stoff. 

CD-ROM ved Moss bibliotek

Utvalget av CD-ROM er foreløpig beregnet på barn og unge, og vi har derfor satset på norske plater, og har ikke kjøpt inn typiske oppslagsverk og leksika. Innkjøpet har til nå vært preget av lek og lær CD-ROM av typen Gubben og katten, Josefine, Back Packer, Mummitrollet etc. CD-ROM-stammen er på ca. 20 enheter. De kan benyttes av alle med lånekort 1 time av gangen (plassbestilling). CD-ROM'ene blir katalogisert i Bibliofil og "lånt" ut til bruk på huset. 

Tilbudet er ennå ikke offentliggjort, så bruken har foreløpig begrenset seg til de som har oppdaget det selv. 

Endelig nytt bibliotek i Rygge

I tilknytning til biblioteket vil det bli opprettet et komunalt servicetorg som skal betjenes av ansatte fra ulike etater. Biblioteket vil bli medaktører i dette. 

Innflytting vil sannsynligvis skje i oktober 1998. 

Rygge bibliotek åpner lørdag 19. september!

Det blir åpning av det nye biblioteket o Bredsamdsenteret (vis a vis Rygge rådhus i Larkollvn. 9) i Rygge lørdag 19. september, kl. 10 (fylkesbiblioteksjefen er herved invitert). 
Bibliotekt vil derfor ha stengt f.o.m. tirsdag 01.09 t.o.m. fredag 18.9. Innlevering kan skje ved det gamle biblioteket frem til åpningsdagen. 

Ny postadresse fra 19.09.98: 

Rygge bibliotek 
Bredsandsenteret 
Larkollvn. 9 
1570 Dilling 

 Aksjon les! (Prosjekt leselyst)

Et uskjønt brøl flerrer det forventningsfylte rommet. En gruppe sortkledde ungdommer styrter inn, ledsaget av musikk som dunker oss i mellomgulvet. På et blunk fyller de rommet til overmål med bråk, ballspill, klatring, lek, dans, turn etc. Elevene fra Hartvig Nissens skole er overbevisende når det gjelder engasjement, utførelse og ferdighet. Følelsen av å ta ungdomskulturen på pulsen et øyeblikk, kjennes god. 

Men hva er meningen med dette innslaget? Vi skjønner mer etter å ha sett opptrinn nr 2: De samme sortkledde fyller scenen på nytt. Nå er koreografien stram. Alle aktørene, igjen med overbevisende dyktighet, gjør nøyaktig de samme bevegelsene samtidig: De leser. Opptrinnet avsluttes med at de unge lukker hver sin bok for så å trekke på skuldrene. Effektivt har det kunstneriske innslaget satt noen spørsmål på dagsorden: Hvor viktig er det å lese? Er lesning viktigere enn andre aktiviteter? Det er dette konferansen "generasjon.txt" skal handle om - dette og litt til: Hva betyr lesning for den enkelte og for samfunnet? Hvis lesning er viktig, er noen tekstformer viktigere enn andre? Her er noen sporadiske "glimt" fra konferansen: 

En del leseundersøkelser ble presentert. Fersk statistikk viser en nedgang når det gjelder omfanget av lesning. Særlig gjelder det unge gutter. Undersøkelser viser også at norske ungdommer ikke har så gode leseferdigheter som en kunne ønske. Krav om leseferdighet er høyere nå enn før. Leseferdighet anses bl.a. å være del av et lands konkurranseevne. Verdien av lesning, både for den enkelte og for samfunnet gikk som en rød tråd gjennom programmet. Men ikke uten innvendinger: 

Enkelte er skeptiske til om tallene som har kommet frem representerer noe nytt. Ungdom har alltid hatt perioder da de har lest lite. Dessuten må vi akseptere at lesning ikke betyr like mye for alle. Det må være lov å velge bort lesning og bøker uten å få et mindreverdighetsstempel. 

Flere ønsker seg større romslighet for hva som "er lov" å lese. Vi må godta at ungdom leser serier som ikke når opp hos litteraturkritikere. Såkalte "røverromaner" er viktige for mange, enten det er for kortere tid eller mer permanent. 

En spesialbokhandel i Oslo som selger fantasy-, sciencefiction- og grøsser-litteratur opplever ikke at ungdom har sluttet å lese skjønnlitteratur. De melder om god pågang av interesserte unge som leser tykke romaner, til og med på engelsk. Det er viktig å presentere alternativer til hverdagsrealismen. 

Noen mente at litteraturens viktigste funksjon er å gi leseren mulighet til å ta tak i eget liv. Da må man beherske språket. 

Andre mente at bokens betydning med fordel kan tones noe ned. Det viktigste er å utvikle verbalspråket hos barn og ungdom. Hvis verbalspråket er i fare, er det mer betenkelig enn om boka er i fare. Det er ikke bare bøker som er med på å utvikle språket. 

Noen savner en bredere aksept av andre medier. Tegneserier, Internet, CD-rom og film må godtas som likeverdige til bøker. Lesetrening fåes også via teksting på film og TV; ser man to filmer hver dag i en uke, tilsvarer det en bok. 

Kravet om leseferdighet i vårt moderne samfunn skaper vanskeligheter for den delen av befolkningen som har lese- og skrivevansker. Minst 10 % av befolkningen antas å ha slike vansker. Det finnes ikke lenger yrker der man kan klare seg uten å kunne lese. Svært mye informasjon gis gjennom det trykte ord. Rolf Johansen fra Lese- og skrivebutikken i Sarpsborg informerte om de problemer som lese- og skrivehemmede har, både i arbeidsliv og i privatliv. Han presenterte videre et konsept som har vist seg å kunne yte effektiv hjelp til mange. 

Hvis vi ønsker at ungdom skal lese mer, er første forutsetning at det finnes bøker tilgjengelig for dem. Det betyr bl.a. at skolebibliotekene må rustes opp. 

Mennesket er den beste litteraturformidleren. Det må finnes voksne som kan og vil formidle bøker til ungdom. Kunnskap, overføring av gode arbeidsvaner, tro på formidling er viktige stikkord. 

Oppsummering: 

Meningen med "Aksjon leselyst" har aldri vært å ville svartmale situasjonen. Man har derimot ønsket å vite noe presist om ungdoms lesevaner, ikke bare ane. Man har villet synliggjøre situasjonen. Fremdeles vet vi ikke nok, det vil fortsatt være behov for undersøkelser, statistikk og forskning rundt lesning og lesevaner. 

Dette er ikke bare en sak for bokbransjen, det er like mye en sak for samfunnet. 

Vi er i en fase der vi bare såvidt har begynt å oppdage at de forskjellige moderne medier utfyller hverandre. 

Konferansen ble holdt tirsdag 12. mai i Oslo. Solid oppmøte fra alle deler av bokbransjen, både i paneldebattene og i salen, viser at vi er flere som interesserer oss for konferansens tema. Kjendiser som Åse Kleveland, Anne Enger Lahnstein og Gerd Liv Valla bidro til å løfte arrangementet opp på en bredere plattform. At konferansen også ble referert til av flere landsdekkende medier, ga meg følelse av at vi har kommet et skritt videre når det gjelder å nå lenger enn til bokbransjens egne rekker. 

Personlig synes jeg konferansen ga en nyttig og meget nyansert oppsummering av hvor vi står i dag når det gjelder ungdom og lesning. Nå er det opp til bransjen å sette noen av tankene ut i virkeligheten. "Aksjon les!" starter den 15. oktober! 

Nordisk biblioteksuge 9.-15. november 1998

Skumringstid - humor i Norden

Under temaet Humor i Norden er formålet med biblioteksugen, at fokusere på den fælles nordiske arv, som den kommer til udtryk i den nordiske litteratur og forællerkunst. 

"Smilet er den korteste afstand mellem mennesker" har Victor Borge udtalt - og ingen tvivl om, at humor er en vigtig kilde til forståelse mennesker imellem. Som fælles start på biblioteksugen opfordres alle biblioteker i Norden til mandag d. 9. november på samme klokkeslæt at slukke det elektriske lys og tænde stearinlys i biblioteket og læse op fra den samme tekst. I år læses fra Frans G. Bengtssons roman "Røde Orm",  kapitlet "Hvordan man drak jul hos Kong Harald Blåtand". Her møder vi nordboernes naturlige trang til at foretrække fest frem for strid og kapitlet afspejler på humoristisk vis den nordiske forbrødring og ikke mindst den nordiske madtradition! 

Start planlægningen nu!

http://www.nordisk-biblioteksuge.org/ (*) 

Her kan du tilmelde dig biblioteksugen! 

Du vil herefter løbende finde oplysninger om arrangementer og aktiviteter på de tilmeldte biblioteker, grafisk materiale til anvendelse  i forbindelse med annoncering m.v., samt links til nordiske biblioteker, biblioteksorganisationer, Foreningerne Norden, Nordisk Ministerråd m.fl. 

Frist for tilmelding: 20. august! 

Nytt fra fylkesbiblioteket

I forrige uke mottok han premien fra postordrefirmaet. Det var 10 slips, hvert pakket inn i folie. Hva skal han med 10 slips? Det blir jo ikke en gang et for hver av ukedagene. Heller ikke passer det med et nytt hver måned. 

Vi så på slipsene. Et av dem ville passet antrekket til medlemmene av Olsen-banden. Et annet så ut som det kunne brukes til ettermiddagskaffen på et aldershjem. Resten var ubrukelige. 

NBF, avd. Østfold gir dispensasjon til følgende annonse - gratis - i "Østavind": 
 
 

Bm. Diskrete, ensfargede skjorter ønskes kjøpt. Henvendelse Østfold fylkesbibliotek.

 
NB: Jeg har IKKE gått på henvendelsen fra Dr. Eric Umar som på vegne av Nigerian   Petroleum Corporation ønsker adgang til kontonummeret mitt - selv om jeg da blir berettiget 35% av 40 millioner US dollar. 

 

Lokalhistorisk litteratur for Østfold gis bort til bibliotek

Karstensen, K. Sekketømmer og kjempeål. - Oslo 1982     1 eks. 
Karstensen, K. Skrøner, skrøner, skrøner . - u.å.  1 eks. 
Karstensen, K. Sterke kællær og bause  kjærringer. - 
Ordet : lyrikk, prosa og essays . - u.å.   1 eks. 

069   Museumsstrukturen i Østfold. Innstilling... -  Moss 1983  1 eks. 
070.1   Augedal, E. Østfoldingenes informasjonskilder i lokalsamfunnet. - Oslo <198?>  1 eks. 
070.1   Augedal, E. Kommunikasjon og kommunalpolitisk . -  Sarpsborg <1950> 
078.23  Øy, N.E. Avisliv og avisdød i Østfold. - Fredrikstad 1983 

205     Årbok for Borg bispedømme 1975  1 eks. 

332.2   Auberg, A. Raade bygde-magasin 1820-75 og Raade sparebank gjennom hundre år.- Råde 1960  1 eks. 
332.2    Gjerløw, H. Onsøy sparebank. -  Fr.stad 1944  1 eks. 
332.2   Nordby, P. Sarpsborg sparebank 1850-1950. - Sarpsborg <1959>    1 eks. 
332.2   Nordby, P. Sarpsborg sparebank 1950-1975. - Sarpsborg <1975>    1 eks. 
332.2  Pettersen, J. Hobøl sparebank gjennom 100  år. - Oslo 1959   1 eks. 
332.2   Pettersen, J. Spydeberg sparebank gjennom 100 år. Oslo . - 1959 1 eks. 
332.2   Østensvig, M. Aremark og Øymark sparebank 1851-1951. - Halden 1951 1 eks. 
352     Fylkesboka for Østfold 1977 1 eks. 
361     Østfolds humanitære organisasjoner og  foreninger. <Moss> . - 1977  3 eks. 
374     Njøsen, P.A. Folkeoplysningen i Norge fra reformasjonen til 1739 samt Borge og Torsnæs skolevesen fra 1743 til 1920. - Sarpsborg 1924 3 eks. 
380.109 Wasberg, G.C. Handel i Østfold. - Oslo 1987   2 eks. 
387     Schulstad, P. Aktieselskapet Alpha 1892-1952. -<Moss> 1952  2 eks. 

439.609 Grøtvedt, P.N. Skrift og tale i mellomnorske diplomer fra Folden-området 1350-1450. - Oslo 1969   1 eks. 
439.67  Sandem, A. Da hesten dro lasset. - <Mysen> 1979 1 eks. 

610     de Besche, G. I kamp mot sott og skade. - Sarpsborg 1968  2 eks. 
615.882 Karstensen, K. Kjærringråd og folketru. -  Fr.stad 1984  2 eks. 
621.312 Just, C. Aktieselskabet Hafslund 1898-1948. - Oslo 1948  2 eks. 
623.8   Vogt, L.J. Skibsbygging i Moss, del I. -  Moss 1945 1 eks. 
623.8   Vogt, L.J. Skibsbygging i Moss, del II. -  Moss 1945   2 eks. 
631.3   Låg, J. Undersøkelse av skogjorda i Østfold og Akershus ved Landsskogtakseringens markarbeid sommeren 1957  . -  NLH 1959 1 eks. 
634.9   Mordt, H.K. Tømmerdriften i Glommenvasdraget. -  Oslo 1927    3 eks. 
635.06  Østfold gartnerlag 1906-1956. -   Fredrikstad 1956    3 eks. 
664     Erichsen, E.W. Et møllefirmas historie. -   Moss 1941  1 eks. 
668     Schulerud, M. Helly-Hansen i hundre år. - Moss 1977    1 eks. 
672     Opstad, L. Moss jernverk. - Moss 1950  1 eks. 
674     Norløff, H.P. Saugbrugsforeningen gjennem 75 år 1859-1934. - Oslo 1935   1 eks. 
674.2   Opstad, L. Sanne og Soli. - Oslo 1943  2 eks. 
676     Meidell, A. Borregaard : the Kellner Partington Paper pulp co. ltd. 1889-1939.- Oslo 1939 2 eks. 
676     Nygård, B. Sarpsfossen. -  Oslo 1944  1 eks. 
680     Brinchmann, H. Mosse håndverk i ladested og  kjøpstad. Moss. -  1973  1 eks. 

711     Østfold fylkeskommune. Fylkesplan for Østfold 1980-1983  1 eks. 
719     Naturvernregistrering i Østfold. - Moss 1976  1 eks. 
728.8   Hafslund hovedgård 1757-1937. - <Oslo, 1937>  2 eks. 
780.6   Køber, A. Fredrikshalds sangforening gjennem 100 år. -  Halden 1946  1 eks. 
782.1   Smålenenes sangerforbund, 25 års festskrift. - Sarpsborg 1924 2 eks. 
784.9   Trøgstad mannskor i 45 år. - Mysen, 1945  1 eks. 
792     Parmer, V.  Teater, pantomime, linedans, ekvil... - Halden 1965 1 eks. 
799     Andresen, H. Jakt sør i Østfold, nord i Vestfold. -  Oslo 1951  1 eks. 

913.4823 Nygaard, T. Bygdene rundt på ti tusen år . - Sarpsborg 1980   1 eks. 
914.823 Østfold. - Oslo <19?> 
921  Arvesen, O. Oplevelser og erindringer fra1830-aarene og utover. - Kra 1912   1 eks. 
929.2   Schie, O. Skjørtorp-slekten   1 eks 
948.23  Baastad,  A. Et hundred-aarsminde. - Oslo, 1964  1 eks. 
948.23  Buer, K. Linnekleppen . - Oslo 1984    1 eks. 
948.23 Bygdebok for Askim. Gårdshistorie. B. 1. -Askim 1965  eks. 
948.23  Bygdebok for Eidsberg og Mysen : Gårdshistorie B. 1. - Mysen 1959  1 eks. 
948.23  Halden : festningen og byen. -  Oslo 1963  1 eks. 
948.23  Heber, G. Østfolds urtid og fortid : stensil   1 eks. 
948.23  Kråkerøy : en østnorsk kystbygd. - Halden 1957  1 eks. 
948.23  Nilsen, A. Hvaler herred 1814-1914. - Fredrikshald 1914    1 eks. 
948.23  Nilsen, N. Rømskogens herred 1814-1914. - Fredrikshald 1914     2 eks. 
948.23  Nordby, P. Fra adel til odel.-   Sarpsborg 1957  1 eks. 
948.231 Bjørndal, I. Fra vannsag til atomreaktor . - Halden 1965  1 eks. 
948.231 Marker. Historielagets årsskrift. Div. årg. 
948.2334 Sauevika 60 år 1926-1986. - <Fr.stad> 1986    1 eks. 
948.2342 Rygge : B. 1: Gårder og slekter.- Rygge 1957 
948.2342 Rygge : B. 2: Bygdehistorien inntil 1800. - Rygge 1957     1 eks. 

Dersom noen av bibliotekene trenger å komplettere sin lokalsamling, kan de henvende seg til 

To Østfoldinger i Finnmark - ved en av dem  

Bibliotekfolk i Finnmark hadde etter hvert fått nok av Internett, Edb, data etc, og valgte "litteraturfomidling" som tema ved sitt samrådsmøte 2. og 3. juni 1998. 

Som forelesere ble Aud Nordgarden Grimstad og undertegnede engasjert - i tillegg til Finnmarks egen Dora Wahl, avdelingsbibliotekar i Hammerfest.tenomfagligVår nordlige reise begynte i vakkert sommervær i Fredrikstad tidlig om morgenen 1.pinsedag - og vi landet i pluss to grader på første stoppested, Hammerfest, kl. 15.15. Der ble vi møtt av vår felles veninne og kollega Dora Wahl, som er fra Finnmark og har bodd der mesteparten av sitt liv. 

Utenomfaglig

Den nordnorske gjestfriheten var til stede fra første stund. Dora startet med å vise oss Hammerfests nyeste byggefelt - "Prærien" - eller "feltet som aldri skulle vært bygget". Det er mye å ta hensyn til når man skal bygge hus i Hammerfest. Fra før av visste vi at snøras kunne utgjøre et farlig naboskap. Nå vet vi at nordavinden også representerer utfordringer. "Feltet som aldri skulle vært bygget" består av nye hus, nokså like de vi finner på et byggefelt i Sør-Norge eller hvor som helst i landet, for den saks skyld. Forskjellen var at malingen her var skallet av allerede. Klimaet er så barskt at husene må vedlikeholdes hvert år, og det må skje om sommeren. Men sommeren var ikke kommet enda. "Prærien" er området der man kan stå på brøytekanten og skifte gatelyspære, området der husene får snøskader uten ras, og der vi bak hagegjerdene kunne se hekker av to slag - bjørk og rogn. 

Hvorfor gjerde rundt de små hageflekkene? Jo, reinsdyrene kommer og spiser det vesle som er av grønt. I tillegg til krokus - som vi kunne se lenger nede i byen - er nemlig reinsdyr et årlig vårtegn i Hammerfest. De rusler rundt i og utenfor sentrum og beiter der de finner noe spiselig. Hos reinsdyrene går forresten likestilling og kjønnskamp opp i en høyere enhet - nemlig kalenderen. Hunner og hanner har horn til forskjellige tider av året. Simlene har horn på den tiden da de skal forsvare matfatet for avkommet, dvs. vår og sommer. Hannreinen er da uten horn, men tar sitt igjen (med horn) i brunsttida på seinhøsten. En rettferdig ordning som våre lesere her gratis får innblikk i. 

Dora bruker ikke kjørerein. Hun kjører en lekker stasjonsvogn av merke Subaru. I baksetet finner vi et brekkjern av den typen innbruddstyver bruker. Vi er klar over at Doras stilling på folkebiblioteket er kun halv, men dog...! Dette ble en overraskelse. Brekkjernet brukes som et ledd i trafikksikkerheten. Når man kjører bil en stund i løssnø, pakker snøen seg under skjermene. Til slutt er det ikke mulig å svinge hvis man ikke går ut av bilen og banker snøen av! 

Mens vi sitter i Doras kjøkken og spiser "Boknafisk" (det smaker noe midt imellom lutefisk, klippfisk og vanlig torsk), bryter solen frem. Den kommer for å følge oss mer og mindre resten av turen. Svært beleilig bl.a. på turen over Skaidi til Lakselv dagen etter. 

Vi blir forespeilet at det kan være mer vårlig i Lakselv. Hadde vi målt museørene på bjørkene med millimetermål, hadde vi nok sett forskjell. Et vårtegn med mer smell i synes vi det er når sogneprestfruen, som er deltaker på samrådsmøtet, høflig melder en liten forsinkelse pga golf! 

At Norge er et land for spesielt interesserte, har vi hørt. Finnmark er som skapt for entusiaster! Vi traff flere av dem. Søringer bosatt i Finnmark i over 30 år, som stilte til forelesninger med utsprungne blåveisplanter importert sørfra, tyske bibliotekarer som etter kort tid i Varanger bestemte seg for å bli der i 50 år (den ene har nå 47 år igjen og stortrives), vinprodusenten som på 70 grader nord lager (og selger) vin av krekling. 

Vår utenomfaglige konklusjon: Finnmark er et usedvanlig hyggelig sted å komme, folk er åpne og uformelle, og man føler seg velkommen! Ellers har vi kjøpt med oss hver vår pakke Boknafisk som skal nytes i den sørnorske sommeren. Mackøl har vi ikke her, men kanskje øl fra et herværende bryggeri, samt akevitt, kan bli tilbehør. 

(Forøvrig vet vi nå hva man gjør med for mye russisk vodka: Den kan de-vodkafiseres med cognac-essens og karamellsaus!) 

Faglig

Etter reaksjonene å dømme, var konseptet vellykket. Østfold er satt på litteraturformidlingskartet! 

 

Bokmässan i Göteborg 22-25 oktober 1998

Medlemsmøte/seminar i Norsk bibliotekforening, avd. Østfold

 
Nytt om navn

Ruth Lund er ansatt som biblioteksjef i Rakkestad. Hun har tidligere vikariert i Tune områdebibliotek og vært bibliotekar ved Borg videregående skoles bibliotek. Hun begynte 3. juni 1998. 

To av bibliotekarene ved Tune områdebibliotek har nå svangerskapspermisjon. Det er barnebibliotekar Heidi Bodal (fått en gutt) og avdelingsbibliotekar Anne Torill Stensberg (fått en jente). Torunn Ruud arbeider to dager i uke i Anne Torills jobb. Ruth Lund arbeidet  som barnebibliotekar i to måneder, men er nå blitt sjef i Rakkestad. Så hvis noen er ledige, er det bare å ringe bibliotekleder Gerd Hult ved 
Tune bibliotek. 
 
Grete Gluppe er ansatt som bibliotekar i 50% ved Høgskolen i Østfold, Avd. for helsefag på Kråkerøy fra 01.06.98. 

Stig Johansson er ansatt som avdelingsleder på Medisinsk bibliotek ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad og begynner 01.08.98. 

Anne Katrine Gullvåg er ansatt i et 1-årsvikariat for Heidi Magnussen ved Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Hun tiltrer i løpet av juli. 

Marit Solberg, biblioteksjef i Råde fylte 60 år den 11.06.98 og Turid Pettersen, sekretær ved fylkesbiblioteket fylte 60 den 04.06. Vi gratulerer!