Meldingsblad

for Østfold fylkesbibliotek, Norsk bibliotekforening avd. Østfold og Norsk kulturforum avd. Østfold

Postadresse: Postuttak, 1602 Fredrikstad

E-post: ostfold@of.fylkesbibl.no

Østavind ligger på internett:
URL: http://www.of.fylkesbibl.no/ostavind/

ISSN 0807-9013

NR 3 - SEPTEMBER 1996 Innlegg sendes Fylkesbiblioteket innen 1.3. - 1.6. - 1.9 - 1.12

Østfold biblioteklag - 70 år

Vi som sitter i styret synes det er all grunn til å feire biblioteklagets 70-års jubileum. Det vil bli sendt ut egen innbydelse til det enkelte medlem, men vi ber dere allerede nå holde av torsdag 7. november. I forkant av festen vil årsmøtet bli avviklet.

Laget hadde sin spede begynnelse i 1926, men det var først med legendariske Kaja Stabell det virkelig ble fart i lagets virksomhet. Hun var drivkraften i å få rekonstruert foreningen i 1938.

Det er ti år siden vi sist hadde jubileum. Hva har skjedd siden 1986? Har vi klart å utvikle bibliotekene siden den gang, eller står vi på stedet hvil? Debatten for ti år siden var preget av nye medier i biblioteket, nedleggelse av bokbussen i Østfold, biblioteket som informasjonsformidler.

Om det er noe nytt under solen kan vel den enkelte av dere finne svar på. Dersom jeg selv skal sammenligne dagens hverdag i biblioteket med 1986, er det den pågående utdanningsrevolusjonen som i sterkest grad påvirker utviklingen av bibliotekene våre.

En annen viktig endring vi står overfor er den teknologiske. Riktignok er også dette et tema vi har snakket om i mange år, men det er nå og i årene framover dette virkelig vil påvirke bibliotekene. Det er vanskelig å spå om hvor vi er om ti år, men det eneste sikre er at dersom vi ønsker at bibliotekene skal ha en sentral posisjon i samfunnet i framtiden, må vi være med på utviklingen.
Vel møtt til årsmøte og jubileumsfest på Balaklava 7. november!

Eirik Juel

Leder NBF, avdeling Østfold

Søndagsåpne bibliotek

Pressemelding fra Statens bibliotektilsyn (14.8.1996)

Arbeidstilsynets avslag på en søknad fra Trondheim kommune om tillatelse til å holde biblioteket åpent på søndager har vært omtalt i flere av landets aviser i løpet av sommeren.

De prinsipielle sidene har vært belyst fra flere vinkler. Et hovedpoeng i framstillingen er forskjellsbehandlingen av bibliotek og andre kulturinstitusjoner. Fra arbeidstilsynets side er det blitt hevdet at adgangen til å holde kinoer, museer o.l. åpent på søndager er direkte hjemlet i arbeidsmiljøloven, men at bibliotek altså ikke har en slik hjemmel. Dette er ikke korrekt. §44, 2. ledd bokstav j som det vises til har følgende ordlyd: "arbeid ved teatre og andre forevisninger og forestillinger". Kinoer og museer er altså ikke eksplisitt nevnt i loven. Heller ikke i departementets forarbeider til loven (OT.prp.nr.41 - 1975-76) er dette nevnt.

Spørsmålet for Trondheim og andre kommuner som vil holde åpent på søndager, blir hvordan man definerer begrepene forevisninger og forestillinger. Forestilling burde være et greit begrep. Hvordan forevisning skal fortolkes i forhold til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven må bli et skjønnsspørsmål. Både museer og annen utstillingsvirksomhet dekkes av begrepet. Men i likhet med museene er et tidsmessig folkebibliotek et kulturhus der man finner utstillinger av mange slag og en variert programvirksomhet, samtidig som en viser fram bøker tidsskrifter og forskjellige typer annet materiale.

Lovgiverne hadde neppe til hensikt å skille mellom forskjellige typer kulturinstitusjoner da §44 ble formulert. Det burde heller ikke være grunnlag for at forvalterne av loven innfører et slikt skille.

Oslo, august 1996

Asbjørn Langeland, Direktør i Statens bibliotektilsyn

Hva har muntlige fortellerformer med bibliotekvirksomhet å gjøre?

Østfold fylkesbibliotek registrerer rekordstor påmelding til eventyrkursene med Birgitte Hilding. I januar 1996 deltok 90 personer i tre omganger på dette kurset. Vi trodde vi ville dekke behovet med å sette opp to nye kurs i høst, men det ser ikke ut til å monne. I tillegg til kursdagene 9. og 10. oktober. blir det ekstrakurs den 11. oktober. Vi arbeider nå med å få til en fjerde kursdag den 14. oktober.

Denne økte interessen for muntlige fortellerformer er ikke bare et lokalt fenomen. Den kan spores både på nasjonalt og internasjonalt plan. "Telling the Tale" var tittelen på IBBY`s (IBBY = International Board on Books for Young People) internasjonale kongress i Groningen, Holland, aug. 1996. Videre var "Den muntlige fortellertradisjonen" overskriften da Norsk Barnebokforum nylig feiret sitt 40-årsjubileum med et seminar.

Hvorfor ser vi denne renessansen for den muntlige fortellerformen? Og hva har egentlig dette med vår virksomhet å gjøre?

Dette har selvsagt et kulturvernaspekt. I muntlige fortellerformer ligger en del av et folks kulturarv som det er viktig å ta vare på. Her har bibliotekene oppgaver. Jeg skal ikke utdype dette her, men heller komme inn på et annet aspekt ved muntlige fortellerformer.

Den muntlige formidlingsformen er viktigere i språk- og leseopplæringen enn tidligere antatt. Et barns første møte med språket er de voksnes bruk av ord, lyder og sanger. Overgangen fra å kunne forstå innholdet i disse ordene til selv å kunne lese og forstå en trykt tekst, representerer en lang språklig utvikling. Barnet skal innom flere stadier, bl.a.:

Barn som følger en normal utvikling, behersker som regel disse stadiene når de begynner på skolen. Selv for disse barna kan det bli en brå overgang å skulle lære å lese.

På skolen møter mange barn en ny språklig virkelighet, nemlig skriftspråket. Det muntlige og det skriftlige språket er forskjellig, og det muntlige vil ligge barnet nærmere. Det er ikke gitt at alle barn på forhånd er blitt kjent med det skriftlige språket via høytlesning. Barn som ikke er vant til å bli lest for, har ofte problemer med konsentrasjonen ved høytlesning. De faller lett av, får ikke med seg innholdet og kjeder seg. En del vil stå i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Disse barna kan, i følge en amerikansk forsker og forfatter ved navn Anne Pellowski, ha stort utbytte av en periode der muntlig fortelling og samtale står i fokus. Denne perioden bør komme før lesetreningen intensiveres. Direkte formidling fra en forteller vil være et godt utgangspunkt for å nå fram til barnet. En forteller kan være fleksibel, fange opp stemningen i øyeblikket, forenkle og forkorte der det passer og kanskje utbrodere og utmale andre deler av fortellingen.

Barna skal lære at ved å ta den jobben det er å sitte rolig og lytte litt, får de en belønning i form av spenning, humor, gjenkjenning etc. I bøker kan det ta litt tid før man får denne belønningen. Barn som ikke er vant til høytlesning, vet ikke at belønningen kommer, og vil være dårlig motivert både til å lytte og senere til å lese selv.

For å gjøre overgangen til leseopplæringen så gradvis som mulig, er det ønskelig at alle barn får den språklige stimulering som ligger i muntlig fortelling og høytlesning. Disse to aktivitetene bør komme som en naturlig fortsettelse av den språkutviklingen som er skissert i et annet avsnitt. En gradvis språkutvikling for et førskolebarn kan da se slik ut:

Bibliotekene kan med sin virksomhet være med å lette den store overgangen det er for mange barn å skulle lære å lese. Ferske, internasjonale leseundersøkelser viser at særlig norske barn bør ha noe å hente på en forbedret språk- og leseopplæring.

Mona Ekelund

Distriktsbibliotekar, Østfold fylkesbibliotek

Barn i bilder

Fotoutstillingen 'Barn i bilder' er nå presentert på fylkesbibliotekets internett-sider. Utstillingen ble åpnet i Rakkestad 7. september av barneombud Trond Waage. Fram til påske skal utstillingen vandre rundt i Østfold-biblioteka. Østfold fylkes billedarkiv og Østfold barne- og ungdomsråd står bak utstillingen.

Vi viser til forrige nummer av Østavind for mer informasjon.

Her følger Revidert reiserute for utstillingen:

Rakkestad: uke 37, 38
Skiptvet bibliotek: uke 39, 40, 41
Eidsberg bibliotek: uke 42, 43
Fredrikstad bibliotek: uke 44, 45
Skjeberg bibliotek: uke 46, 47
Våler bibliotek: uke 49, 50
Hobøl bibliotek: 51, 53, 1/1997
Trøgstad bibliotek: uke 3,4
Askim bibliotek: uke 6, 7
Halden bibliotek: uke 9, 10
Tune bibliotek: uke 11, 12
-- Påske uke 13 --

1. premie: Ida Ahlsen, 13 år Hafslundsøy

ØBLs jubileumsmøte på Blå Grotte torsdag 19. september 1996

Møtet trakk deltagere fra Vestfold, Buskerud og Akershus i tillegg til våre egne medlemmer fra Østfold. Etter en lunch i baren på kinoen begynte møtet i 'Speilet'.
Foredragsholderne Pål Steigan, Eirik Newth, Hans Martin Fagerli og møteleder Ragnar Pettersen ble introdusert av nestleder Gunnar Berg. Deretter ble ordet gitt til Pål Steigan som hadde kalt sitt foredrag: 'Muligheter med elektroniske bøker'.

Pål Steigan begynte med å spørre: 'Hva er en bok?' og konkluderte med at det kunne være alt fra lertavler, runestener og papyrusruller til Web-sider. Boken vil overleve, men formen forandrer seg med tidene.

Fordeler med den trykte bok er bl.a. at den ikke bruker strøm, er systemuavhengig, kan leses overalt og til alle tider.

Ulemper med den elektroniske boka er at den krever strøm, er avhengig av RAM og ROM, tar tid å starte, egner seg dårlig på sengen. Fortrinn er interaktivitet lyd/bevegelse. Den viser hvordan ting virker, noe som kan være vanskelig å forklare på papiret. Ved 'hypertekst' (kryssreferanse/henvisninger) og et museklikk får man øyeblikkelig artikler om beslektede emner. Kjenner man de relevante baser på internett, får man på få sekunder tak i stoff om et bestemt emne.

Han kom så inn på den trykte bok kontra CD-ROM og måter å systematisere kunnskap på. Man kunne bruke et system a la Dewey eller alternativ systematikk fra andre kulturer. De elektroniske muligheter for systematisering er mange og byr på store utfordringer.

Eirik Newth kalte foredraget sitt 'Derfor vil jeg ikke utgis på CD-ROM'. Dette gjelder blant annet hans siste bok 'Jakten på sannheten', en vitenskapshistorie for barn som blir utgitt på Tiden i nær fremtid. Eirik Newth som også skriver artikler, er gradvis blitt trukket inn i multimediaprosjekter, men ikke leksika.

Han var skeptisk til CD-ROM som medium, fordi utviklingen går så fort og teknologien forandres. Om ti år ville CD-ROM være gammeldags, på samme måte som grammofonplater. DVD - Digital Video Dish - som kan lagre opp til 100 ganger mer data enn dagens CD-ROM vil bli arvtakeren. Bøker har lengre levetid. Selv bøker på syreholdig papir har en levetid på 30 år. Data lagret på 60-tallet går nå i oppløsning og må reddes over på andre medier. Bibliotekene er med på en løpende teknologisk utvikling. Teknologien tapper bibliotekenes bokbudsjetter og har frustrerte bibliotekarer som går rundt med skyldfølelse fordi de ikke kan følge med. Han lanserte begrepet teknologisk dysleksi, og mente at teknologien ikke var formålstjenlig så lenge den virket vanskelig.

Fordelen med internett er at den ikke har noen bevegelige deler, så det er ikke så mye som kan gå galt. Den kan distribuere informasjon fra hele verden, er tilgjengelig for alle og er et toveis kraftig kommunikasjonsmiddel. Data distribuert via internett kan bli fremtiden.

Kvaliteten på internetts databaser er variabel. Man kan finne noen spesielle ting der, men det er ingen konsekvent holdning til informasjon på internett. Man kan ikke stole på det man finner, informasjonen er ustabil, ting bare forsvinner. Allikevel kan internett ha noe for seg. Det fungerer fint i biblioteksammenheng gjennom bl.a. bibliotekenes bokbaser. Man flytter informasjon kontra å flytte atomer (papir).

Bokens fremtidsutsikter kan være god. Produksjonsomkostningene er lave. Multimediaproduksjon er dyr. Boken varer utover teknologien. Den har et varig grensesnitt.

Datateknologien fungerer med hensyn til leksika. Leksikonet er fragmenterte tekster pr. definisjon. Multimedialeksika har hypertekst. En bok er et hele. Multimedia gir ikke sammenheng. Man velger som fra et koldtbord. Skjønnlitteraturen vil overleve. Folk vil ha en begynnelse, midt, og slutt. For sammenhengen i tilværelsen er det best å følge en orden.

Ikke alle bøker vil bli multimediale med anledning til å hoppe rundt, men for oppslagsverk er dette fremtiden. Man kan oppdatere bøker på internett, noe Tiden arbeider med i forbindelse med Eirik Newths siste bok, som slutter med kugalskapen.

HVA MED BIBLIOTEKET?
Bibliotekene bør ikke bli så forandret. Bibliotekarene har erfaring i å søke kunnskap. På internett må du vite hva du søker etter og hvorfor, riktig måte å søke på og riktig stavemåte. Før eller senere vil utviklingen flate ut. Yrker som krever erfaring vil få en renessanse. Bibliotekene blir mer mangfoldige.

Den største faren er at vi ikke slår tilbake folk som sier: 'Hvem trenger bøker?'. Redd bibliotekene til den digitale boken er voksen! Da blir den likeverdig med det som står i hyllene idag. Dataguruer kan ikke noe om bøker og informasjonsbehandling.

Hans Martin Fagerli, Hovedbibliotekar ved Høgskolen i Oslo, snakket om bibliotekene og teknologien. Man kan velge å se en annen vei, men det er også et valg. Hadde vi gjort det i 70-årene hadde vi fremdeles hatt kortkataloger. I 80-årene var ikke UB interessert i å legge ut kortkatalogen på CD-ROM. Hans Martin Fagerli fikk allikevel produsert en kortkatalog i Sverige. Idag er den en stor inntektskilde for UB. Vår generasjon sier at nå er det så bra at det holder til vi går av med pensjon.

På Høgskolen i Oslo kjøres all informasjon ut elektronisk. Noen svarer med en gang. Andre svarer etter 1/2 år! De som ikke tar data i bruk er ofte hverken tilgjengelig pr telefon eller fysisk.

Bibliotekenes utfordringer i en digital tid:

Etterpå fulgte diskusjonen hvor blant annet det teknologiske klasseskillet ble tatt opp. Bibliotekene kunne motvirke dette, men med kommunenes anstrengte økonomi ble budsjettene skåret ned. Staten måtte komme inn med ekstra tilskudd. Politikerne måtte konfronteres med de løftene de ga på NBFs landsmøte.

Nasjonale ting som kirkebøkene bør legges ut på internett. Bibliotekene kan bli en 'net browser', et bokfaglig tidsskrift, skrive artikler og legge inn pekere og bibliografier på norsk. På internett er nesten alt på engelsk. Når betaling kommer, blir det flere bøker og bedre stoff på internett.

Ragnar Pettersen avrundet med å si at han var glad for at biblioteket fremdeles hadde bøker. Bibliotekene må følge med i det som kommer, men med skepsis.

referent: Helg Sture Harper

Bibliotekar ved Askim vg skole, Styremedlem i Norsk bibliotekforening, avd. Østfold

Skolebibliotekene i en reformtid

...var overskriften på en dagskonferanse i Rakkestad rådhus 25. september 1996. Konferansen var et samarbeid mellom Statens utdanningskontor, Østfold fylkesbibliotek og Skolebibliotekarforeningen i Østfold.

Reform 97 rykker stadig nærmere, og flere begynner å bli bekymret for hvordan skolene skal kunne undervise etter de nye læreplanene uten et godt skolebibliotek.

Statens utdanningskontor har nemlig foretatt en undersøkelse av hvordan tilstanden er på skolebibliotekene rundt omkring i Østfold, og det er dessverre langt igjen til at de kan fungere som en integrert del av undervisningen.

Innledere på konferansen var Michael Thomsen, Statens utdanningskontor, Sissel Nilsen, Bærum bibliotek, Lene Andersen-Gott, Skolebibliotekarforeningen og Svein E. Nilsen, Østfold fylkesbibliotek. Michael Thomsen presenterte undersøkelsen om skolebibliotekene, Sissel Nilsen holdt fram viktigheten av et godt skolebibliotek med Bærum kommune som modell, Lene Andersen-Gott fortalte om utviklingsarbeid innen for skolebibliotek ved egen skole, og Svein E. Nilsen tok for seg skolebibliotekene og informasjonsteknologien.

Konferansen samlet ca. 100 deltakere inkludert innledere/arrangører. Selv om dagens situasjon er nedslående, var det heller pågangsmot enn motløshet som preget forsamlingen.

Undersøkelsen "Et sted å være, et sted å lære" - vil bli brukt aktivt av Utdanningsdirektøren når representanter derfra besøker skolene i Østfold. Skolebiblioteket vil rutinemessig bli satt på dagsorden.

Samarbeid mellom skole og folkebibliotek ble holdt fram som viktig. Informasjonsteknologien åpner for mange nye muligheter i tillegg til mer tradisjonelle samarbeidsformer.

Kravet om at skolebibliotekene må være åpne og betjente hele skoledagen kom fram i flere sammenhenger - også fra elevrepresentanter. Her må man tenke nytt i forhold til utnyttelse av personalressurser på skolene.

Behovet for kompetanseutvikling er til stede. Minimumskrav for skolebibliotekarer bør være halvårsenhet i bibliotekarbeid. Høgskolen i Østfold bør oppfordres til å tilby samme kurs som Høgskolen i Agder. Her finnes et ferdig undervisningsopplegg.

Anne Berit Brandvold

Distriktsbibliotekar, Østfold fylkesbibliotek

Gule sider hjelper........

.....mange å finne fram til biblioteket, men det er fortsatt mange av folkebibliotekene i Østfold som glimrer med sitt fravær. Østfold fylkesbibliotek har måttet fjerne sin annonse fra GULE SIDER fordi vi ble oppringt av alle dem som ikke fant sitt lokale bibliotek.

Den versjonen som GULE SIDER bruker i den trykte katalogversjonen er ikke god; det brukes en unødvendig regioninndeling som gjør at bibliotekene i Rygge og Råde settes under MOSS. Slik er det ikke i den elektroniske utgaven der man fører opp bibliotekene alfabetisk. Siden alle biblioteknavnene begynner med kommunenavnet, er dette en mye bedre løsning.
Dersom GULE SIDER kunne akseptere denne måten å føre opp bibliotekene, ville også Østfold fylkesbibliotek få en korrekt plass på sidene.
Kunne dessuten ordet LESEROM fjernes .....

Vi foreslår at bibliotekene bestiller plass i GULE SIDER og koster på seg oppføring av filialer, postadresse OG besøksadresse, faksnummer, E-postadresse.

(Sendt Telenor MEDIA - Katalogservice)

Svein E.Nilsen

Fylkesbiblioteksjef i Østfold

Personalopplysninger på Internett

Sakset fra SPOR, Datatilsynets kvartalsskrift 3/96:

Jobbrelatert informasjon om ansatte ønskes gjerne presentert sammen med informasjon om foretaket. Det er ikke tillatt å legge ut åpne opplysninger som navn, internt telefonnummer, arbeidsområde og liknende som en naturlig følge av ansettelsesforholdet uten at den det gjelder har gitt samtykke til det.

Høgskolen i Østfold, Biblioteket

Vi sakser fra internett-sidene til biblioteket:

Bibliotekavdelingen i Sarpsborg yter tjenester i form av informasjonssøking for bedrifter i regionen.

Pris kr. 350, - pr time pluss direkte kostnader i forbindelse med søket. Søkekostnadene som varierer med hvilke kilder som benyttes og omfanget av søket, ligger i området 500-2000 kr. for et søk med ca 10 min direkte oppkoblingstid pluss forarbeid og etterarbeid.

Artikkelkopier fra søkeresultatet skaffes: pris kr. 3,- pr. side + gebyr kr. 20,- dersom kopiene bestilles fra utlandet kr. 5,- pr side + kr. 50,- i gebyr. Innlån av bøker for eksterne brukere kr. 50,- fra innenlandske bibliotek, og kr. 150,- fra utenlandsk bibliotek.

Sverige får biblioteklov

Sveriges Allmänna Biblioteksförening har sendt ut pressemelding:

ÄNTLIGEN TAR STATEN BIBLIOTEKEN PÅ ALLVAR - BIBLIOTEKSLAGEN ETT FAKTUM

Alla tusentals låntagare vid Sveriges bibliotek kan andas ut. Biblioteket är inte längre en fråga enbart för kommunens politiker. Staten slår i Kulturpropositionen fast att "Biblioteksverksamheten är av central kulturpolitsik betydelse. Samhällets ansvar för biblioteken måste tydliggöras. Regjeringen anser därför att biblioteksverksamheten bör lagregleras."

Sverige får altså endelig sin biblioteklov - som siste land i Norden. Det slås fast at det skal være folkebibliotek i alle kommuner og at bokutlån skal være gratis. Vårt gratisprinsipp er altså langt mer omfattende. Det finnes heller ikke utdanningskrav i den svenske loven.

Mikromarc og webserver

Vi har tidligere både skrevet og uttalt at man ikke kan søke i Mikromarc på nettet. Men Norsk Systemutvikling har gjort som kundene har ønsket og meget snart har de en webserver klar for salg. En testbase ligger på http://mikromarc.aub.auc.dk/. Dermed ligger MULIGHETEN der for alle Mikromarc- og Bibliofilbibliotek til å stille sine rikdommer til beskuelse for alle de oppegående på nettet. Forhåpentlig vil Telenor snart komme med løsninger som gjør ISDN eller fastlinjer praktisk brukbare/fornuftpriset.

Post og bibliotek

"Hølen viser vei ut av bakevjen" skriver Moss Avis i forbindelse med at et kombinert bibliotek og postkontor ble innviet i Hølen i Akershus. "Løsningen med kombinert bibliotek og post burde danne mønster for lignende - og kanskje mer omfattende - 'samboerskap' mellom offentlige tjenester i bygdesamfunn og tettsteder."

Det er det ikke vanskelig å støtte, men tenk om man kunne få til slike kombinasjoner på et tidligere stadium enn når fraflyttings- og nedleggingsspøkelset står utenfor.

Nettnytt

Bibliotekene i Østfold

Hjemmesider Søkbar database Internett-tilgang
Østfold fylkesbibliotek
SØK I BASEN JA
Askim bibliotek Kommer! NEI JA
Fredrikstad bibliotek SØK I BASEN JA
Moss bibliotek NEI NEI
Sarpsborg bibliotek NEI JA
Skiptvet bibliotek NEI JA
Spydeberg bibliotek NEI JA
Trøgstad bibliotek NEI JA

FMGH - Folkeaksjonen Mot Grafiske Hjemmesider!

"Gode bøker ned fra hylla" : litteraturseminar

... er tittel på ett 2 dagers kurs som arrangeres av Vestfold fylkesbibliotek i februar 1997. Sted er Borge hotell (Tønsberg), og målgruppe er alle formidlere av litteratur i Vestfold, Buskerud, Østfold og Telemark.

Stikkord for kurset er 'Gode bøker ned fra hylla' - de glemte klassikerne'. Engelsk og amerikansk litteratur - gammelt og nytt. Gode bøker som har stått på hylla i 20-30 år og som vi helt har glemt å anbefale. 'Bibliotekarens favoritt' - presentasjon av enkeltbøker eller forfatterskap.
Forelesere er Gry Vastvedt og Ingeborg Westerheim fra Høgskolen i Oslo, avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag.

Nytt om navn

Anne Sofie Bergquist er ansatt som biblioteksjef i Rømskog kommune. Statens bibliotektilsyn har gitt dispensasjon fra kravet om fagutdanning siden det ikke har vært mulig å få tilsatt fagutdannet søker på tross av utlysing på forskriftsmessig måte. Dispensasjonen gjelder for perioden 1.8.1996 til 1.8.1997.

Ingrid Modum er fra 1. august ansatt i vikariat som musikkbibliotekar ved Fredrikstad bibliotek. Hun er nyutdannet fra Høgskolen i Oslo, JBI og har ved siden av skolen og i ferier jobbet i arkivet og biblioteket i Administrasjonsdepartementet. Ingrid vikarierer for Merete Kløften som vikarierer som edb-ansvarlig for Turid Johansen som har svangerskapspermisjon.

Fra 1. september 1996 er Anne Torill Stensberg ansatt som avdelingsbibliotekar i Tune bibliotek i 3/4 stilling. Videre er hun midlertidig ansatt som systemansvarlig for bibliotekene i Sarpsborg i 1/4 stilling.
Hun har arbeidet ved biblioteket i Sola videregående skole i to år.
Fra samme dato er Anne Marie Holøs ansatt som filialleder ved Greåker bibliotek.

Reni Braarud er fra 14. oktober ansatt som ny biblioteksjef i Marker. Hun har tidligere blant annet jobbet ved Eidsberg bibliotek. Nå jobber hun i kultursektoren i Marker.

Eirik Juel har permisjon fra sin stilling som biblioteksjef i Spydeberg kommune i perioden 23.09.96 - 23.09.97, for å gå inn i stilling som avdelingsleder for bok og bilde i Oppegård kommune. Britt Haugbro er konstituret biblioteksjef i denne perioden. Ranveig Josefsen har fått økt sin stilling til 60%.

Unni Rønningen, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad er ansatt 1 dag i uka på Høgskolens avdeling for figurteater i Gamlebyen. De andre dagene jobber hun på avdeling for Helsefag.

Helg Sture Harper, Askim videregående skole, er ny leder for skolebibliotekarene i de videregående skoler i Østfold. Bente Bjar, Glemmen videregående skole, er IT-kontakt.

Hold Østavind oppdatert om stillingsendringer!

Alternativ systematikk

Det er ikke bare Melvil Dewey som har forsøkt seg på å ordne kunnskapsuniverset... her følger en for oss tankevekkende og alternativ systematisk inndeling av 'dyr', hentet fra et kinesisk leksikon fra keisertida:

dyr som tilhører keiseren
balsamerte dyr
tamme dyr
pattegriser
havfruer
fabeldyr
frittgående hunder
dyr som beveger seg som sinnssyke
utallige dyr
dyr som er tegnet med tynn kamelhårspenn
dyr som nettopp har unngått fare
dyr som likner fluer på avstand

(Hentet fra Pål Steigans foredrag under Biblioteklagets jubileumsseminar 19.9.96)

GOD HØST!