ØSTFOLD FYLKESBIBLIOTEK 1992

Tiden går fortere og fortere og nå skjer det mer i løpet av et par år enn det gjorde på 10 år for 20 år siden! I hvert fall føles det på den måten. I hovedsak for vår egen del, vil vi på disse sidene legge ut foredrag og lignende som kan hjelpe oss å rekapitulere fortiden.

19.03.1992 ble følgende orientering holdt for et ganske nyvalgt Hovedutvalget for kultur i Østfold fylkeskommune av Fylkesbiblioteksjef Svein E. Nilsen :  (utdrag)

        Disposisjon:
        1:    Lysbilder:  ombyggingen  av  Hamburgerskuret  til Fylkesbibliotek.
        2:    'Flyttehistorien'.
        3:    Dagens oppgaver.
        4:    'Til alle somkan lese' - filmen til Bibliotekuken 1957.
        5:    Dagens oppgaver fortsetter.

2:  Flyttehistorien:

V i holdt tidligere til i to rom i kjelleren i Fredrikstad bibliotek ca 100 meter unna. Vi kan regne vår moderne historie fra 1972 og det som ble kalt 'den nye bibliotekloven'. I de første årene var virksomheten sterkt integrert i folkebibliotekets daglige drift, men forskjellene i arbeidsoppgaver førte snart til at de to institusjonene i praksis kun hadde felles sjef felles.
Et fysisk skille mellom folke- og fylkesbibliotek ble sett på som uhørt. Også i det såkalte bibliotekmiljøet med Norsk bibliotekforening og Statens bibliotektilsyn på toppen. Dette begynte å forandre seg utover i 80-årene etter at Akershus, Vest-Agder og flere  skilte seg ut fra sine vertsbiblioteker og ble selvstendige fylkeskommunale biblioteker ledet av en fylkeskommunal biblioteksjef.
Nye lokaler ble aktuelt hos oss i og med rehabiliteringsplanene for Fredrikstad bibliotek da det ble klart at man hadde bruk for våre kjellerlokaler. De rene tilfeldigheter var på vår side i 1987 da Hamburgerskuret dukket opp som alternativt lokale for Fylkesbiblioteket. En god del egg måtte knuses underveis, men til slutt ble det inngått ny samarbeidsavtale mellom Kommunen og Fylkeskommunen. Jeg ble ansatt eller konvertert til sjef fra høsten 90 da også byggearbeidene her startet.
Innflytting skjedde sensommeren 1991.
Bygningen eies av Fredrikstad Havnevesen dvs. kommunen og Fylkeskommunen har fått en gunstig leieavtale - spesielt de  5 første årene.

Vi har ikke hatt problemer i forhold til plutselig å komme i nytt og eget hus selv om vi må løse alle uventede problemer selv. Det skyldes personalets stå på humør: vi vasket selv her de første månedene; vedlikeholdsarbeid tar vi oss av selv;  også renholdet utenfor huset; alt som faller ned etter å ha vært festet i veggenes gipsplater ordnes uten hjelp fra noen vaktmester. Dette blir også gjort uten at man finteller timene  og uten at det går ut over verken budsjettet eller til fortrengelse for annet arbeid. Jeg pleier å nevne dette fordi man nå og da blir lei av utsagn om offentlige ansatte i vernet virksomhet som både er udugelige og late.
Det forrige Hovedutvalg satte også så stor pris på denne innsatsen at de bevilget kr. 10.000 til personalet som Marit Torp overrakte ved innvielsen i fjor. En del av beløpet gikk med til en personaltur med Lyderholm som ligger ved kai ved siden av.

3:  Oppgaver:

Dere fikk utdelt på første møte sektorens Virksomhetsplan. Nå har jeg delt ut den vedtatte organisasjonsplan som i kortform sier det meste om virksomheten.

Fylkesbibliotekene er lovbestemte institusjoner. Idag er det Bibliotekloven av 1985 som gjelder.
Et hovedmål som Hovedutvalget har vedtatt og som er helt på linje med lovens målsetning, er:
- For å bevare og utvikle et livskraftig demokrati, har samfunnet bl.a. et offentlig bibliotekvesen  med en målsetning trukket opp i loven. Hovedutvalget for kultur ser den norske skriftkulturen som en hjørnestein i vårt kultur-  og samfunnsliv, og vil arbeide for at Fylkesbiblioteket får de økonomiske midler og de organisatoriske løsninger som best kan omsette målsettingen i praksis.

For ordens skyld sier Bibliotekloven at
- bibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale  gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Fylkesbibliotekene har en nøkkelrolle i det nettverket som nå kalles Norges bibliotek med hovedoppgaver å skaffe bøker og annet materiale som de enkelte biblioteker ikke selv har - det vi kaller fjernlån. Dessuten drive bibliotekfaglig veiledning til kommunene.
I den store utredningen Bibliotek i Norge som kom som NOU i 1991 og som HUK behandlet i sak 73 i fjor, legges det vekt på å utvikle fylkesbibliotekene til regionale kompetansesentra med spisskompetanse på områder som er viktige for bibliotekutviklingen i området.

Litt om den praktiske virkelighet :

Fylkesbiblioteket skal ivareta og organisere fjernlånsvirksomheten i fylket. Det er en nasjonal forpliktelse som skal sørge for at alle får tilgang til fellesressursene i bibliotekene. Offentlige biblioteker er knyttet sammen i et nettverk med fylkesbiblioteket som knutepunkt.
Når en låner kommer til et folkebibliotek og ønsker stoff om et emne eller en bok eller tidsskrift som dette biblioteket selv ikke har, bør det resultere i en bestilling til fylkesbiblioteket. Hvis ikke vi heller har det, vil vi søke i samkataloger og forhåpentlig finner vi et bibliotek i Norge der vi kan bestille. Hvis materialet er på plass der, vil det bli sendt til det første folkebiblioteket i denne kjeden.
Det høres enkelt ut, men er det ikke. Det er mye arbeid og mye teknologisk utstyr som involveres før man kommer så langt. Dessuten skjer det oftere og oftere at boka er utlånt og man må søke videre.
Et vesentlig problem er her at teknologien gjør at flere og flere kan finne fram til et bibliotek som har anskaffet det materialet man er på leting etter og selv ikke har kjøpt. Samtidig blir færre og færre boktitler innkjøpt i Norge slik at det som finnes får flere og flere brukere - som oftere og oftere må stå i lengre og lengre ventekøer.

Løsningen på dette problemet ligger snublende nær :

Det må kjøpes inn mer i Aremark, i Fredrikstad, i Oslo og ved Universitetsbibliotekene. Det vet vi ikke skjer siden bokbudsjettene ikke holder tritt med prisstigningen.

I slutten av 60-årene lanserte man emnefordelingsplanen der fylkesbibliotekene ble forpliktet til å oppbevare litteratur innen en viss fordeling: f.eks. fikk Østfold ansvar for arkeologi og biografi bl.a. og Hedmark for pedagogikk osv. Dette fungerte bra i mange år - dengang man bestilte bøker pr. post og det kunne gå uker og måneder uten at noen syntes det var ille. Man kunne dengang regne med at Østfold hadde det som skulle til innen Arkeologi.
Utviklingen har gått rivende fort: mange kan kun vente en dag eller to og typen av bestillinger har forandret seg. Det dreier seg ikke lenger om enkle boktitler, men litteratur og artikler på høyt vitenskapelig nivå og innen absolutt alle tenkelige og utenkelige emner.
Det enkelte folkebibliotek har en mulighet til å bremse de ivrigste lånerne, men når så ikke skjer kommer problemene til fylkesbiblioteket som får arbeidet med bestillingene.
Det koster, men det er jo i tråd med både den nasjonale og den lokale målsetningen !
Løsningen med økte bokbusjetter for å holde tritt med utviklingen er en dårlig løsning så lenge man ikke får denne økningen.

Vi har derfor lansert 2 løsninger som enkelt kan gjennomføres;  det er noe i det at nød lærer naken kvinne å spinne - inntil tråden tar slutt, riktignok !

(a) Forbedret emnefordelingsplan:
 Hovedutvalget har sluttet seg til at Biblioteklovens krav om at fylkesbibliotekene skal ha ansvar for anskaffelse og oppbevaring, forbedres slik at emnene fordeles i henhold til den enkelte fylkeskommunes økonomi - altså slik at kravet blir økonomisk likt belastende. Det vil være i fylkesbibliotekenes egen interesse og vil kunne bidra sterkt til at man ble bedre i stand til å dekke etterspørselen innen regionen, innen det offentlige bibliotekvesen - i stedet for å belaste fagbibliotekene i for stor grad og i forhold til den kunnskapshungrige enkeltpersonen som i dag lider under lange reserveringskøer.
(b)  Den andre delløsningen er genial i sin enkelhet:
Vi måtte i 1991 videresende langt over halvparten av bestillingene vi mottok fra bibliotekene i Østfold. Disse ble sendt til andre fylkesbibliotek, til fagbibliotek osv. 42 % av bestillingene kunne vi selv klare å effektuere fra våre egne samlinger. Egentlig ikke så dårlig når en tenker på at dette er bestillinger på materiale som de enkelte folkebibliotekene ikke selv har.
Men det slo oss at det er lite fornuftig å få sendt en bok fra Nord-Trøndelag fylkesbibliotek i Steinkjer til Askim når kanskje boka finnes i Moss. Men problemet er at Nord-Trøndelag er forpliktet til å sende boka og dekke portoutgiftene. Det er en lovpålagt oppgave.  I Moss ville nok noen reagere på økte portoutgifter som de ikke er forpliktet til å dekke. Vi har derfor i samarbeid med Statens bibliotektilsyn innledet et samarbeid med 4 store biblioteker i fylket som gjør det mulig også å kunne utnytte disse bibliotekene boksamlinger før vi prøver biblioteker i andre deler av landet.  På denne måten har vi økt vår disponible mediabestand innen denne tjenesten med 3-400 %. Vi dekker det ekstraarbeidet og den portoutgift disse bibliotekene påføres og har fått et statstilskudd på 30.000 kr.  Det er en løsning som utvilsomt skjærer en del bibliotekfolk i hjertet siden det betales for en tjeneste, men forsøket er en suksess. En forutsetning er at disse bibliotekene har en telefax i utlånsavdelingen og at de besvarer våre bestillinger i løpet av max. 2 timer.
Jeg  nevner  dette  tiltaket  for å vise  at  vi  prøver  alle muligheter for å effektivisere virksomheten. Det løser ikke problemet med utilstrekkelige bokbudsjetter når samtidig etterspørselen øker kraftig.
Vi ligger fortsatt svært lavt sammenlignet med andre fylkesbiblioteker både når det gjelder mediabevilgninger og personell.

        -----------------

Som de fleste sikker vet, rullet det en bokbuss i Østfold i Fylkesbibliotekets regi fra 1948 - de første årene i samarbeid med Vestfold. Den falt for aldresgrensen og det nye inntektsystemet i 1985 - og kommunene ønsket ikke å overta den delen av finansieringen som inntil 1986 kom direkte fra Staten. Det er sikkert noen av dere som har hørt at det var Fylkeskommunen som var årsaken - det var det altså ikke.

Noe sparte man selvfølgelig ved nedleggelsen og de midlene ble det besluttet skulle brukes på bibliotektjeneste overfor klienter innen HVPU og andre institusjoner.
-----------
-Visning av bibliotekfilmen -
        Denne filmen ble laget til Bibliotekuken i 1957, men den
        16 mm filmen vi hadde var svært slitt. Vi har nå fått Norsk
        Filminstitutt til å lage en videokopi av det eksemplaret som
        er lagret der og som var av bedre kvalitet.
-------------

Tilbake til bibliotekservice overfor helseinstitusjoner :

Fra 1986 begynte vi å betjene HVPU-institusjoner som Østerbo og 11 andre mindre institusjoner, samt institusjoner innen rusmiddelomsorg, psykiatri, barnevern.
Fra 1992 ble HVPU-ansvaret overført til kommunene og vårt engasjement direkte til institusjoner ble begrenset til 16 institusjoner innen barnevern, barnepsykiatri, voksenpsykiatri og rusmiddelinstitusjoner. Disse institusjonene får regelmessig besøk.
I tillegg til denne bibliotekservice virker også denne delen av vår virksomhet som et ressurssenter for kommunenes biblioteker som ønsker veiledning mht. betjening av psykisk utviklingshemmede. Dessuten er det bygd opp en egnet samling med litteratur, musikk, bildebøker, video osv. som egner seg spesielt godt til denne brukergruppen. Samlingen står også til rådighet for folkebibliotekene i fylket
De store sykehusene har vi ingen mulighet til å betjene og det er allment anerkjent at pasientene ved sykehusene best kan få sitt  litteraturbehov dekket ved at sykehuset kjøper tjenesten av det lokale folkebibliotek - hvis en da ikke har ansatt eget personale til tjenesten. Dessuten ligger pasienten nå så kort tid på sykehusene at de knapt får tid til å lese en bok.
Halden sykehus sa forøvrig nylig opp sin avtale om bibliotekservice  fra  Halden bibliotek.  Det er ikke så greit i  disse tider.

Innenfor  dette  området  hører  også  service  overfor  andre  grupper med spesielle behov.
Vi har depotordninger med litteratur til innvandrere, asylsøker osv. Det gjelder i første rekke bøker innen språkene farsi, vietnamesisk, tyrkisk, urdu. Depotene finansieres delvis av kommuner med disse språkgruppene og etterhvert kommer bøkene tilbake til Fylkesbiblioteket. Senere kan det være andre kommuner som får behov for disse bøkene. Språkene skifter fra år til år avhengig av situasjonen ute i den problemfylte verden. Dessverre kan det ta svært lang tid å få  tak  i  bøker  innen flere av  disse  språkområdene  -  en leveringstid på over 1 år har vi opplevd.
Også fra INNVANDRERAVDELINGEN på Deichmanske bibliotek som finansieres av Staten, kan de enkelte bibliotekene får lånt enkelttitler.

I det siste har det vært store oppslag i media om alle de  mennesker som har leseproblemer. 600 000 nordmenn var et tall som ble nevnt - til og med undervisningsministeren hadde leseproblemer. Vi har fått utredet behovet for en "Innlesningstjeneste for syns- og lesehemmede" som konkluderte med at behovet var tilstede. Ved hjelp av statlige midler blir det fra påske 1992 startet et 2-årig prosjekt som skal yte innlesningsservice til syns- og lesehemmede som henvender seg til biblioteket i Skjeberg. Prosjektet er begrenset til beboerne i Sarpsborg storkommune. Målet er at disse brukerne skal få tilgang til slik informasjon som er en selvfølge for andre bibliotekbrukere. Det blir i disse dager engasjert en person i halv stilling i 2 år som får ansvaret for å bygge opp tjenesten og ikke minst markedsføre den.
Det er erfaringene fra disse 2 årene som skal danne grunnlag for en skikkelig evaluering.
Den ansvarlige får Skjeberg bibliotek som arbeidssted, men ansettes i Fylkesbiblioteket.
Dere vil få høre mer om dette tiltaket i tiden fremover - det er enestående i Norge.

Et ønske er naturligvis å få ansatt en person med ansvar for bibliotekløsninger for disse gruppene mennesker og ikke minst ha  kapasitet overfor skoleverket.  Lesestimuleringsprosjekter og forbedring av skolebiblioteker osv har vi idag ingen kapasitet til å klare. Dessverre øker alle andre oppgaver så sterkt at alle rasjonaliseringer og effekten av tekniske løsninger, blir spist opp av denne økningen.

En grunnide er å imøtekomme befolkningens behov for fylkeskommunale tjenester. En nøkkelverdi er å verdsette skaperevne og kreativitet. Et hovedmål må også være å skape en mer positiv oppfatning av ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE.
Jeg vil våge den påstand at Fylkesbiblioteket er en eksponent for akkurat dette.

MEN det kan gjøres mer !
Vi arbeider nå med et prosjekt som har arbeidstittelen BARNETS FØRSTE BOK :

Ideen er hentet hos våre svenske venner i Bohuslen og går i korthet ut på følgende:

-Det skjer i underkant av 3000 fødsler i Østfold pr. år. Alle blir  født ved samme Fylkeskommunale sykehus - det er i  hvert fall noe vi har felles.
-Ved 1-års-kontrollen på den kommunale helsestasjonen får hvert barn  med  foreldre, utdelt en invitasjon til å komme  på  det lokale folkebiblioteket.
-Der vil barnet få en spesiallaget bok enestående for Østfold som i tillegg til lokal barnelitteratur også vil inneholde klassikere som Prøysen osv. Boka vil ha en progresjon fra pekebokstadiet, over bildebok til småhistorier barnet etterhvert kan lese selv. Avslutningsvis vil boka kunne inneholde en enkel historisk fremstilling av fylket fra Høgnipen til imorgen.
-I boka vil barnets navn skrives inn og det blir avsatt plass for en hilsen fra FYLKESORDFØRER og fra ORDFØRER i den kommune  barnet bor.
Prosjektet har vært ute til 'lufting' og vi venter nå på en vurdering av et tilsvarende tiltak i Bohuslen før vi går videre med saken.  Slik  vi  til  nå  har  tenkt   det,  kan  prosjektet  bli  et forretningsmessig  forlagsprosjekt der kommuner/bibliotek  som vil være med får kjøpt boka for halv pris, dvs. kr. 100.  Betingelsen er at forlaget får garanti for et opplag på 3000 eksemplarer.
 

TIL SLUTT:

Fylkesbiblioteket og Fredrikstad bibliotek har et godt samarbeid basert på at de respektive samlingene kan benyttes av begge parter. Vi har et felles datasystem der selve hovedmaskinen eies av kommunen og vi betaler en leie basert på samlingenes størrelse og lignende Østfold - altså en lokalhistorisk samling. Den har sine lokaler i Fredrikstad bibliotek sammen med Fredrikstad samlingen. Vi eier altså bøkene, mens Fredrikstad til gjengjeld stiller plass til rådighet.
Alt mikrofilmet materiale for Østfold eies avFylkesbiblioteket, men ett eksemplar står i Fredrikstad bibliotek til bruk i biblioteket. I tillegg har vi ett eksemplar til utlån til andre biblioteker innen og utenfor fylket.

Videodepot-ordningen er også en oppfinnelse fra Østfold.  Den startet i 1987 og går ut på at bibliotek som ønsker det, betaler ca 1 kr pr. innbygger til oss. Vi kjøper inn videoer som blir satt sammen i depoter som igjen vandrer rundt i de  deltakende   biblioteker.   Bibliotekene   slipper  dermed å investere i et fåtall videoer som etter et par måneder er lånt og sett av de som er interessert. Nå får de nye videoer hver annen måned. Det kjøpes kontinuerlig inn nye videoer så lenge deltakerne betaler den årlige krona.

Klassesett:
La meg også få minne om at vi har ca 300 forskjellige klassesett som står til disposisjon for skolene i fylket.  Den ble i sin tid opprettet for grunnskolene, men det bør vurderes om ikke denne også bør utvides til å dekke behovet for den videregående skolen. Vi bruker en varetransportløsning som billig og svært raskt frakter disse bokkassene fra dør til dør i hele fylket.
Østfold er så lite geografisk at det burde ligge vel tilrette for en del sentraliserte løsninger som samfunnsmessig er ganske besparende.

EDB:
Fylkesbibliotekets konvertering av kortkatalogen til edb-katalog er kommet langt og vi har også tatt i bruk utlånsmodulen. Det meste er nå lagt inn i databasen, men det gjenstår en del spesialsamlinger og den nevnte samlingen med tildels mye  gammel  litteratur. Det er samlinger som er       tidkrevende,  men  målet  er å være ferdige i løpet  av  våren 1993.

En vesentlig gevinst av edb-innføringen er uteblitt fordi det er et omfattende arbeid som har tatt lengre tid enn beregnet. Dessuten er det langt igjen før Fredrikstad bibliotek blir ferdige med sin. Vi må derfor fortsatt ta mange turer over i nabobiblioteket for å lete på den gamle måten, i stedet for et oppslag på dataskjermen.

Slutt - presentasjon av Fylkesbiblioteket i 1992.
Publisert på nettet 09.03.99

Restaurering av Hamburgerskuret |  Åpning av nytt Fylkesbibliotek 1991  |  1992  |  1996