ØSTFOLD FYLKESBIBLIOTEK 1996

Tiden går fortere og fortere og nå skjer det mer i løpet av et par år enn det gjorde på 10 år for 20 år siden! I hvert fall føles det på den måten. I hovedsak for vår egen del, vil vi på disse sidene legge ut foredrag og lignende som kan hjelpe oss å rekapitulere fortiden.

14. februar 1996 ble følgende orientering holdt for et ganske nyvalgt Miljø-, Kultur- og næringsutvalg/komité
i Østfold fylkeskommune av Fylkesbiblioteksjef Svein E. Nilsen :     (utdrag)
 

Fylkesbiblioteket er en ryddig institusjon - bibliotekarer er ryddige, skikkelige og systematisk, men vi er ikke nødvendigvis gråhårede med knute i nakken.
I Morgenbladet stor det nylig to artikler om bibliotekene : en overskrift var: Folkebibliotekene er for viktige til å bli
overlatt til bibliotekarene !
Det er sikkert riktig og kanskje kan et/en utvalg/komité som dere,som har et bredt ansvarsområde bidra med forslag til vår virksomhet som vi igjen kan overføre på folkebibliotekene.
Det sies at folkebibliotekene nå står foran den største utfordring på 200 år - ja, kanskje ikke siden salige Gutenberg
på 1400-tallet - derfor først...

...LITT HISTORIKK

I 20-30-årene ble det opprettet bibliotekinspektørstillinger i amtene ved avtaler mellom Staten og amtene med en 50/50 fordeling av utgiftene. Inspektørene skulle inspisere folke- og skolebibliotekene i kommunene.
Et store folkebibliotek i hvert fylke kunne bli godkjent som Sentralbibliotek. Den første biblioteklov kom i 1935 og var
merket av nedgangstidene. Ny biblioteklov i 1947 med revisjon i1955 lovfestet sentralbibliotekene.
Ved ny lov i 1971 ble Fylkesbibliotekene innført i lovteksten og sentralbibliotekene gikk automatisk over til å bli
fylkesbiblioteker. Bibliotekinspektørene ble borte, men inspeksjonen fortsatte - nå i mer forsiktig form. Inspeksjonene
ble mer rådgivningsbesøk.
Kulturmeldingene og den fylkeskommunale reformen i 1975/76 fikk konsekvenser med ny nemndstruktur, sterkere skille mellom statsoppgaver og fylkeskommunale oppgaver.
En del steder hadde man voldsomme diskusjoner om fylkesbibliotekets organisasjonsmessige plassering, fylkeskom-
munens instruksjonsmyndighet over fylkesbiblioteksjefen osv.
Fylkesbiblioteksjefen var fortsatt ansatt av kommunen og fylkesbibliotekfunksjonen ble av mange sett på som en del av folkebibliotekets virksomhet.

Nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner kom i 1985 og fjernet de øremerkede tilskuddene til bibliotekvirksomheten. Bl a til bokbussvirksomheten som vi i Østfold hadde hatt siden 1948. Kommunene i Østfold fikk tilbud om å finansiere den delen som Staten tidligere hadde finansiert øremerket for at bokbussvirksomheten skulle fortsette. Det var ikke interesse nok i kommunene og bokbussen i Østfold ble avviklet i 1985.

Bibliotekloven ble igjen revidert og konfirmerer de endringene som fant sted i 1976. Ny kommunelov fra 1992 fører til ny gjennomgang av bibliotekloven. Statens instruksjonsmyndighet er nesten borte og kan bare brukes når den er hjemlet i loven.
Fylkeskommunens rolle i forhold til kommunene er endret - kanskje først og fremst ved kravene til fylkesplanlegging og
områder som næringspolitikk og distriktspolitikk.
 

Frem til august 1991 holdt Østfold fylkesbibliotek til i kjelleren i Fredrikstad bibliotek under svært så kummerlige
forhold. Det var en ikke-sak å foreslå flytting av Fylkesbiblioteket helt til 1987 da Fredrikstad trengte mer
kontorplass. Ved en tilfeldighet dukket dette lokalet opp som alternativ og etter mye om og men kunne vi flytte inn her i
1991. Jeg ble ansatt eller omgjort til sjef fra høsten 1990.
Det er kommunen ved Havnevesenet som eier bygningen og det var Fylkeskommunen som bekostet ombyggingen som kom på i overkant av 2 millioner. En god del av inventaret, kjøkken og kunstverkene fikk vi fra det nedlagte Østerbo sentralhjem.
Den eldste delen er fra 1907 og var lagerskur, pakkhus for skipstrafikk på Hamburg - derav navnet. Den største delen av bygningen er fra 1940-årene.
Vi har ialt nesten 450 kvm som er tilstrekkelig.
Vi får stadig henvendelser fra mannen i gata som uttrykker stor tilfredshet med at det offentlige har tatt vare på denne
bygningen på en fin måte.

VIRKSOMHETEN

Fylkesbibliotekets virksomhet er en annenlinjetjeneste som skal gjøre det mulig for folke- og skolebibliotekene å fungere på en tilfredsstillende måte. Vi er derfor ikke synlige på samme måte som et folkebibliotek. Det er andre biblioteker som er våre kunder og derfor betjenes ikke enkeltpersoner herfra.

Fylkeskommunens bibliotekengasjement er lovpålagt på områder som
-skolebibliotek i den videregående skolen,
-bibliotektjeneste i helseinstitusjonene,
-og fylkesbibliotek som betjener de kommunale bibliotekene med spesialtjenester og de mindre helseinstitusjonene med bibliotektjenester og de videregående skolene med litteratur.

Sentralbibliotek:
Fylkesbiblioteket er en mediasentral som har ansvar for å oppfylle en nasjonal fordelingsplan der alle fylkene deler på
innkjøp av faglitteratur - hvert fylkesbibliotek har ansvar for noen fagområder.
Men funksjonen som sentral går langt ut over dette: Fylkesbiblioteket kan man si kjøper inn litteratur på et 'høyere
fagli nivå' enn folkebibliotekene. Litteratur som ikke naturlig bør kjøpes inn i folkebibliotekene, kjøpes inn her.
Vi har altså et ansvar for å supplere de kommunale bibliotekene.

Denne suppleringen kalles FJERNLÅN,
og går ut på at en låner i Trøgstad som ikke finner det han trenger i sitt lokalbibliotek, skal få tilbud om at bøkene kan
skaffes fra andre bibliotek. trøgstad vil så sende bestilling til oss og vi ekspederer fra egen samling eller vi lokaliserer
det bestilte til annen bibliotek i inn- eller utland, i folkebibliotek, fagbibliotek eller universitetsbibliotek. Denne virksomheten styres faktisk av andre og er sterkt økende. Bestillingsmengden økte med 21 % fra 1994 til 1995.
Tjenesten er effektivisert og vil i nærmeste fremtid bli enda mer rasjonalisert. Ny teknologi gjør det etterhvert mulig å
tilbakeføre mer av ansvaret og arbeidet på folkebibliotekene.

Det er her IT kommer inn - i praksis betyr det Internett som fellesnevner. I tillegg må selvsagt bibliotekene
ha sine kataloger elektronisk søkbare. Det nedlegges svært mye arbeid i å finne løsninger som er
brukbare og i løpet av første halvår vil vi antakelig ha løsninger som fører bibliotekene langt fremover som effektive
informasjonsinstitusjoner. Det vil føre for langt å gå inn på detaljene her, men den som ønsker det kan i hvert fall få se hvordan vi bruker Internett som arbeidsredskap.

Jeg vil også nevne at Østfold fylkesbibliotek var et av de første bibliotek i Norge som begynte å legge informasjon om
virksomheten ut på nettet - det gjelder Årsmelding, Meldingsblad, Pressemeldinger osv.
Vi har også informasjonssider for Trøgstad kommune og bibliotek og Moss - begge i demonstrasjonsøyemed.

Norske bibliotek har en brøkdel av dansk kvalitet og en tredjedel av svensk og finsk.
Men når det gjelder dataløsninger og sammenhengende nettverk og muligheten til å søke i hverandres baser ligger på på verdenstoppen.

I tråd med prinsippdiskusjoner med det tidligere Hovedutvalget for kultur, har vi i tillegg til IT-utvikling lagt vekt på de
mer myke verdier.
Tiltak for syns- og lesehemmede, for dyslektikere har vært viet stor oppmerksomhet. med støtte både fra Kulturdepartementet og Sosialdepartementet har vi informert om Lydtjenester og hvor brukerne kan få tak i slike hjelpemidler.
Vi har hatt vellykkede kurs om møter om hvordan fortelle eventyr og om forebyggende tiltak mot lesehemmede - dette i samarbeid med Statens utdanningskontor og et 2-dagers kurs samlet over 200 lærere.

Vi er også spesialister på litteratur som er spesialtilpasset psykisk utviklingshemmede og vi har betjening av 9 mindre helse- og sosialinstitusjoner for barn og unge.
Vi har gjennomført og avsluttet et prosjekt med innlesningstjeneste for syns- og lesehemmede med utgangspunkt i et
folkebibliotek. Prosjektet er evaluert og har ført til at tilsvarende ble opprettet i Sarpsborg og i kommuner i Indre Ø.

Vi administrere også en videodepotordning for folkebibliotekene i Østfold - dvs for de som er villige til å betale og det er de fleste. I stedet for et fåtall videoer til odel og eie, får de nå depoter av videoer som sirkulerer mellom bibliotekene og fører til at hver annen måned får de nye videoer. Det er en løsning som etterhvert også er blitt kopiert i andre fylker.

Jeg vil nevne at vi har et godt forhold og samarbeid med Fredrikstad bibliotek. Vi har det meste av våre bøker i
magasinet i Fredrikstad og alt materiale ses på som en felles base som begge parter kan utnytte.
Den lokalhistoriske samlingen, eller Østfoldsamlingen, som består av litteratur om Østfold eller av østfoldforfattere av et lokalt format eller som aldri opplevde å bli Gyldendøler, er plassert i Fredrikstad bibliotek. Alle kirkebøker og lign på mikrofilm er også vår eiendom selv om det står i Fredrikstad bibliotek.

Det er utdelt noe informasjon til dere. Dette er tatt rett ut av vår database og er noe av den informasjon som alle med
Internett-tilgang kan lese. På de 40 ukene vi har vært på nettet har vi blitt kontaktet 14 000 ganger av 1400 datamaskiner fra hele verden. Vi må derfor se å få oversatt noe av informasjonen til engelsk.
Det utdelte viser vår førsteside på Internett og hva vi har lagt av informasjon. dessuten en Årsmelding og en oversikt over personale, budsjetter osv. jeg sier derfor ikke noe mer om det her og nå.

Avslutningsvis vil jeg gjerne ta opp et viktig spørsmål som jeg trenger signaler på fra MKN-utvalget.
I forbindelse med Kulturplanen for Østfold, delområde Bibliotek har vi listet opp 5 satsingsområder:

-Samarbeid med Høgskolene, Statens utdanningskontor,
-Organisering av folkebibliotekenes lånesamarbeid,
-Utvikling av informasjonsteknologien er igang.
-Bibliotektjeneste til pasienter i sykehusene er vi lovpålagt å stå for, men er et forsømt kapittel. Dette må vi selvfølgelig
derfor også finne løsninger på.

Det 5 punktet dreier seg om en nyskapning.
Alle politiske partier innser at det er viktig med utdanning og at videreutdanning og spesielt etterutdanning blir viktigere for hvert år.
Studenter og elever i alle aldre har mer eller mindre gode utdanningstilbud, men det skorter ofte på steder hvor de kan
lese videre på ettermiddag og i helger. Ofte vil de ha behov for PCer og tilgang på databaer osv. Langt fra alle har dette tilgjengelig hjemme.
Utdanningsinstitusjonene gir undervisning som sin primærvirksomhet, men når de utdanningssøkende trenger en
sekundærtjeneste, viser det seg ofte at infrastrukturen ikke finnes i tilstrekkelig grad i form av bibliotektjenester
Ansvaret for elever i videregående skole er fylkeskommunens og ansvaret for høgskolestudentene er statens. Det ser ikke ut til at noen har ansvar for alle 'villstudentene' - alstå alle de etterutdannende, priavtistene.
Mange folkebibliotek klager over at studenter av ymse slag bruker biblioteket på en måte som gjør at de fortrenger den vanlige bibliotekbruker.

Fylkesplanen for Østfold, MONA, nevner behovet for kompetanse i fylket; opplæring basert på prinsippet om livslang læring; at det offentlige utdanningstilbudet må utvikles i takt med behovet; at det må skje et forpliktende samarbeid på tvers av forvaltningsmessige, organisasjonsmessige og geografiskegrenser.

På den bakgrunn spør jeg:
vil det være klok politikk å bygge opp regionale studielesesaler for alle som som ønsker et tilrettelagt arbeidssted med moderne utstyr og brukervennlig åpningstid der de selv kan øke sin kompetanse og kunnskap til glede for Østfold.
Kan vi fjerne elendighetsstempelet fra Østfold i hvert fall på dette området?
Kanskje kan vi få et stempel med ØSTFOLD-KVALITET.

Grunnen til at jeg spør, er selvfølgelig at jeg mener at det er et klokt satsningsområde. Grunnen til at jeg tar det opp her, er praktisk. Fredrikstad kommune leter etter løsning for sitt bibliotek som idag ikke har noen brukbar lesesal. Det er nedsatt et utvalg som ser på mulige løsninger. Skuret ved siden av oss - Phønixskuret - kan være en egnet løsning for en studielesesal med grupperom og alle tekniske løsninger for et nedslagsområde på ca 100 000 mennesker. Jeg er blitt bedt om å bistå dette utvalget og vil derfor gjerne kunne signalisere interesse fra MKN-utvalget.

Det er ikke tvil om at man ønsker seg deltakelse i ombyggingen av skuret og i driften.

Slutt - presentasjon av Fylkesbiblioteket i 1996.
Publisert på nettet 09.03.99

Restaurering av Hamburgerskuret |  Åpning av nytt Fylkesbibliotek 1991  |  1992  |  1996