Prosessrapport

Vevpublisering og informasjonsarkitektur

Heidi Ryan s118926

1.0 Bakgrunn

Østfold fylkesbibliotek laget nettsider for Norsk bibliotekforening avdeling Østfold i 1996, og har siden det holdt webhotell og gjort oppdateringer for nettstedet. Sidene er nå ganske utdaterte og NBF avd. Østfold ønsker seg nye sider. Økonomien mangler og Østfold fylkesbibliotek har ikke hatt tid til å lage nytt nettsted.

1.1 Nytt nettsted

Oppgaven min i DEKO 2 har vært å lage dette nettstedet for NBF Østfold.
Verktøyet er Dreamweaver MX og jeg har brukt teknikkene jeg lærte på DEKO 2. Nettstedet har fått et nytt design, og informasjonen er strukturert på en brukervennlig måte.

Nettstedet innholder ny informasjon, men jeg har også tenkt på innholdet i det gamle nettstedet og hva som skal tas vare på. Hele det "gamle" nettstedet er oppbevart i et digitalt arkiv, og det nye nettstedet
har lenker til de viktigste filene. Det har vært et tett samarbeid med NBF hele veien, fordi det er styret i NBF som eier nettstedet og det har vært viktig at de har fått komme med innspill under arbeidet med sidene.

1.2 Målgruppen

Målgruppen til nettstedet er både medlemmene og potensielle medlemmer. Jeg har laget et nettsted som både inneholder nyheter, referat fra møter o.l. og kontaktinformasjon/opplysninger om foreningen.

Rosenfeld & Morville sier at det ikke er sikkert at brukerne vet hva de er ute etter. Jeg har forsøkt å hjelpe brukeren til å finne informasjon mens han er på sidene. Dette har jeg gjort ved å krysslenke (gjenta) informasjonen. For eksempel: ønsker du å bli medlem er det en lenke for påmelding. Den går til NBF sentralt. Det er navigering på høyre side som peker til siden "Medlem". Jeg har også lenket til medlemssiden nederst på siden "Om NBF". Det er også et nettstedskart som viser all informasjon som ligger på medlemssiden.

2.0 Sidedesign

"Sidedesign er den delen av webdesign som umiddelbart er mest synlig" - Jacob Nielsen

Jeg har brukt flate html-sider, uten rammer. Rammer anbefales ikke, de er som regel ikke
brukervennlig! Det er vanskelig å lage bokmerker, printe og få riktig adresse til siden du er på når man bruker rammer. Jeg har laget sidene i html versjon 4.01. I fremtiden blir det kanskje nødvendig å konvertere sidene til XHTML, eXtensible HTML, en teknologi som er utviklet for å strukturere HTML-kode, og for å opprette grunnregler for et bedre, kraftigere Internett. Det er metatagger på dokumentene. Disse taggene kan ha stor betydning for vår evne til å finne frem til dokumentet. Noen søkemaskiner leter i metataggene når de indekserer sidene.

2.1 Oppløsning, skjermstørrelser og nettlesere

Sidene er designet for de fleste. Jeg har tatt hensyn til at brukere har forskjellige størrelse på skjermer, og at de bruker forskjellige nettlesere. Jeg har testet siden i Explorer 5 og 5.5, Netscape 4.7 og 6.0 og Opera 6.05. Det var ikke merkbar forskjell - det jeg så, var at javascriptet som fargelegger scrollbar på siden bare virker i Explorer. Men det har ingen funksjonell betydning - det er bare "litt pynt". I Netscape 4.7 ser det ”litt” annerledes ut, men funksjonaliteten på nettstedet er den samme. Jeg har derfor valgt
å ikke gjøre noe med dette. I nyere versjoner av Netscape ser nettstedet bra ut.

Jeg har lagt en bakgrunn på hele skjermen, og jeg har laget hovedtabellen 650 piksler bred, og mildstilt tabellen. Jeg har sett på sidene på 15-, 17- og 19 -tommers skjermer og med oppløsninger på 800x600 bildepunkter, og 1024x768. På de minste skjermene, med den minste oppløsningen ble bildet stort, men man måtte ikke rulle bortover. På de større skjermene, med høyere oppløsning så det best ut, men det var absolutt brukbart på små skjermer også. Jeg føler derfor at jeg har tatt hensyn til de fleste brukerne og funksjonaliteten blir ikke redusert med små skjermer/liten oppløsning. Jeg har ikke
brukt prosent på tabellstørrelsen min, fordi jeg prøvde ut 650 piksler som fungerer bra. Hvis det blir problem når nettstedet tas i bruk, går det an å forandre til prosent. Det er det som er det flotte med nettdesign!

2.2 Grafikk

Jeg har ikke brukt stor og tung grafikk, så sidene er lette å laste ned. Jeg har behandlet bildene selv i Photoshop. Den originale logoen var av veldig dårlig kvalitet, og "sprakk" i fargene sine. Jeg behandlet den derfor først i Illustrator, så i Photoshop, og jeg er fornøyd med resultatet. Jeg har for øvrig brukt NBFs farger på deler av tabellen og på scrollbaren. All grafikken har en alternativ tekst, slik at synshemmede / de som benytter nettlesere uten grafikk kan ”se” bildenes betydning.

2.2.1 Copyright

Jeg har brukt noen illustrasjoner av Harald Nordberg. Dette er illustrasjoner som NBF avdeling Østfold har kjøpt tidligere. Bruken inkluderer publisering på nett, og illustrasjonene har vært i bruk på de gamle sidene. Andre bilder (foto) er tatt av meg selv, og jeg har brukt to-tre stk. clipart fra Art Today (nettsted) som jeg på lovlig måte har lastet ned, og har lov til å bruke. Selve nettstedet tilhører NBF avdeling Østfold.

2.3 Lenking

Nielsen anbefaler å ikke bruke lenker med "Klikk her" og "Les mer" når det
gjelder assosierende lenker. Jeg har prøvd å bruke meningsfylte, assosierende lenker, som forteller brukeren hvor han/hun går hvis lenken følges. Jeg har brukt lenketitler på navigeringslenkene slik at brukeren kan få en indikasjon på hva som skjuler seg bak lenken.

Lenkene er blå, med strek under. Besøkte lenker er røde. Dette er standard, og brukerne er vant til dette. Nielsen anbefaler å bruke denne standarden. Han sier at når ikke-standard lenkefarger brukes, så mister brukerne muligheten til å se hvilke deler av nettstedet de allerede har besøkt og hvor de ennå ikke har vært.

2.4 Stilark

Jeg har brukt stilark på sidene. Stilark inneholder stilistiske retningslinjer som forteller nettsiden hvordan den skal se ut for brukerne.
Bruk av stilark gjør det lettere å skape et felles utseende på alle sidene, det bidrar til lettere nedlastningstid på sidene og det gjør det lettere å forandre et stort nettsted. Jeg har laget et eksternt stilark, i en separat fil, som jeg lenker til på alle sidene. Det er bare en skrifttype: Verdana, som er en god, lesbar skrift for skjermer, og jeg har brukt relativ fontstørrelse (prosent), slik at brukeren kan justere fontstørrelsen. Bruk av stilark gjør også sidene lettere å lese i forskjellige nettlesere.

3.0 Innholdsdesign

"Til sjuende og sist besøker brukerne nettstedet ditt pga. innholdet. Alt annet er bare et bakteppe". - Jacob Nielsen

3.1 Tekster

Hypertekst tilbyr leseren stor frihet, men den stiller også krav til den som skal utforme teksten. Forskning viser at folk lese ca 25% saktere på skjerm enn trykt tekst på papir, og teksten må tilpasses deretter. Jeg har derfor holdt mesteparten av tekstene mine korte. Noen av dokumentene er lange, men det er dokumenter som er fra det gamle nettstedet, og som er lagt ut for de som er spesielt interesserte. Studier viser at de fleste leserne (ca. 80%) skummer gjennom sidene, det er derfor korte
avsnitt med mellomtekster for å gjøre tekstene mest mulig brukervennlige. Jeg har brukt meningsfulle overskrifter. Der det er mulig, er det brukt punktmerker for å bryte opp ensidige tekstblokker. Jeg har prøvd å ha korte, interessante tekster, og har ikke begynt overskrifter med "Velkommen til" - det er ikke anbefalt. Nielsen sier at tittel bør starte med ord som brukeren leter etter.

Sider som kan jeg tror kan være av interesse for å ha i papirkopi ( kontaktinformasjon på
styremedlemmene, møtereferat o.l.) har jeg også laget en utskriftsvennlig versjon av.

3.2 Leselighet

Det er sort tekst på hvit bakgrunn (positiv tekst) for hovedtekstene. Det gir en flott kontrast og er godt leselig. På navigasjonsmenyen er lenkene blå på hvit bakgrunn - også god leselighet. Teksten er venstrejustert fordi det er lettere å lese venstrejustert tekst. Jeg har brukt relativ fontstørrelse ( prosent ) slik at om brukeren ønsker det, kan han/hun justere fontstørrelsen i nettleseren.

4.0 Nettstedsdesign

"Nettstedsdesign er mer utfordrende og også viktigere enn design av sider" - Jacob Nielsen

Hjemmesiden, nettstedets førsteside, er flaggskipet til et nettsted. Hjemmesiden bør gi svar på disse spørsmålene: "Hvem er vi"? og "Hva tilbyr dette nettstedet"? Jeg har svart på disse spørsmålene ved å ha NBFs logo i venstre hjørnet, og en setning med hva NBF er like under. Videre er det en tydelig lokal navigasjon på høyre side som viser hva nettstedet inneholder. Lenkene har også en forklarende tekst, med nærmere beskrivelse av det som ligger bak. Jeg har passet på å legge kontaktinformasjon til lederen på hjemmesiden, slik at brukeren lett kan finne det. Jeg husker på at brukeren kan komme inn
på hvilken som helst side av nettstedet, så alle navigasjonslenkene finnes på alle sidene.

4.1 Navigering

Når brukeren er på nettstedet, er det tre spørsmål som nettstedet bør gi svar på:

Hvor er jeg?

Hvor har jeg vært?

Hvor kan jeg gå?

Jeg har tatt hensyn til disse spørsmålene slik: På det første spørsmålet er det tydelig markert på navigeringslenkene hvor man er. Lenkene er ikke aktive på den siden man er, og det er en pil som peker til denne side. Dessuten har sidetittelen det samme navnet som lenken, samt overskriften. Brukeren vet hele tiden hvor han er i nettstrukturen.

Spørsmålet om ”hvor har jeg vært”, har jeg løst ved å bruke standardfarge på allerede besøkte lenker (rød).

Det siste spørsmålet har jeg tenkt på når jeg laget navigasjonen. Jeg har brukt lenker som viser hvor man kan gå i forhold til nettstedet, og til andre nettsteder (assosiative lenker). Det er dessuten laget et nettstedskart, som gjentar hvordan informasjons-hirarkiet på nettstedet er bygd opp, og hva som finnes av innhold. Jeg har samtidig passet på at jeg ikke har druknet brukeren med navigasjon, og at navigasjonen er ren tekst og ikke bilder. Man kan godt bruke bilder til navigasjon, men da skal man være forsiktig og bruke visse kjente metaforer, som et hus (for hjemmeside), en telefon (for kontakt) og en handlekurv (for bestilling). Jeg har valgt å bruke ren tekst, for ikke å forvirre leseren.



5. 0 Oppsummering

Jeg har laget et nettsted som er enkelt, brukervennlig og samtidig ser litt
behagelig ut. Det er lett å navigere seg rundt på sidene og brukeren vil fort få forståelse avhva NBF er og hva de tilbyr på sine nettsider. Brukeren kan kommunisere med medlemmene av styret i NBF.

Jeg har hatt stor glede av å gå på ”Vevpublisering og informasjonsarkitektur”, og jeg har lært mye. Det er viktig å oppdatere seg jevnlig når man skal arbeide med nettsider. Det sies at ett års utvikling på nett er det samme som 7 års vanlig utvikling. Hvis dette stemmer, har det allerede gått 3 1/2 år siden jeg begynte på DEKO 2!

5.1 Veien videre

Nettstedet dekker flere punkter på trinn 2 i Statskonsults utviklingstrapp*, og foreløpig er dette det som NBF og brukerne har behov for. Jeg ser ikke bort fra at i fremtiden vil vi måtte gå videre, men det er det som er det fine med nettet. Det kan oppgraderes ganske lett! Vi må foreta vurderinger av nettstedet ofte, og følge med på brukernes krav. Jeg ser ikke bort fra at vi må dekke punkter fra utviklingstrappens punkt 3 snart. Da tenker jeg på at brukeren vil få mulighet til å definere sin egen profil, og få informasjonen skreddersydd til seg selv og sitt behov.

Litt lenger unna, men ikke uaktuelt, er nettstedets avansering til trinn 4, hvor man kan samarbeide med andre virksomheter og organisasjonsledd innen biblioteksektoren - gjennom felles protokoller og strukturer. Da ser jeg for meg at medlemmene som logger seg inn, kan få "sin" informasjon fra NBF sentralt, fra systemleverandører, fra nasjonalbiblioteket og så videre. Kanskje kan brukerne bestille varer fra NBFs nettshop, eller gjøre et enkelt søk i alle nettstedene til NBF - inkludert lokallagene. Det er viktig å følge med på utviklingen. Brukerne vil ikke "gidde" å komme tilbake til et nettsted som ikke
utvikler seg! Det samme gjelder for oppdatering - det må skje noe på nettstedet! Et nettsted som ikke blir oppdatert med nye ting, er kjedelig og lite interessant. I fremtiden vil vi også sikkert benytte oss av medietyper som lyd og film. Mulighetene er mange, og utfordringen vil bli å bruke de riktig.

Foreløpig vil nettstedet bli oppdatert av meg, men det er ikke umulig at noen i NBFs styre overtar den jobben. Jeg vil arbeide for at medlemmene i styret får et godt eierforhold til nettstedet, slik at interessen for å bruke det vil øke.

* Statskonsults utviklingstrapp trinn 2: Kommunikasjon :

1. Har dynamisk presentasjon av informasjon.
2. Tilrettelegger for toveis kommunikasjon.
3. Tilrettelegger for bestemte målgrupper.
4. Brukeren kan selv velge hvor detaljert (eller teknisk)informasjonen skal være.
5. Tilbyr ulike former for tilrettelagt informasjon.
6. Brukeren kan bestille og laste ned skjemaer og brosjyrer.
7. Tilbyr andre enkle tjenester som beregninger og søk i databaser.
8. Gir mulighet for kommunikasjon via e-post eller skjema som kan sendes elektronisk.
9. Her en godt organisert svartjeneste. Alle henvendelser blir raskt behandlet og besvart.

6.0 Referanser:

Nielsen, Jacob (2002). Funksjonell webdesign/ Jacob Nielsen. - [Nesbru] : Vett & Viten
Rosenfeld, Louis (2002).

Information architecture for the world wide web second edition/ Louis Roselfeld & Peter Morville. - [California] : O’Reilly

Towers, J. Tarin (2003). Dreamweaver MX for windows and macintosh/ J. Tarin Towers. - [California] : Peachpit press

Elisabeh Buntzs dokumentasjon på nett (2003) [online]. - URL: http://www.icons.no/kurs/kurs.htm

Tord Høiviks dokumentasjon på nett (2003) [online]. -URL:
http://home.hio.no/~tord/kurs/deko/0203/kalend.htm